Måned: januar 2023

Og ikke nok med det. Den spreke jubilanten fra Tistedalen FL tok rubbel og bit da hun også vant både sprinten og den avsluttende mellomdistansen i Østmarka.0710

– Det var morsomt, innrømmer Prangerød, som ikke hadde forventet å gjøre rent bord i sin klasse.

– Målet er jo å gjøre det best mulig, men de andre er raske de også. Så det var overraskende at det gikk så bra. Jeg hadde ikke forventet å vinne alle tre, forsikrer hun.

God margin

På sprinten var Prangerød helt suveren og vant med et knapt minutts margin til Margrete Jørandli fra Gjø-Vard. På langdistansen fulgte Bjørg Svanberg fra Røyken OL nærmest, drøye minuttet bak. På den avsluttende mellomdistansen avsluttet Liv Inger Prangerød årets mesterskap med å slå Helga Haverstad på 2. plass med halvannet minutt.

– Sprinten gikk bra, men både på langdistansen og mellomdistansen fikk jeg to små sleiver. Da tenkte jeg at dette holder ikke, forteller Prangerød, før hun fortsetter:

– Det var et fantastisk kart, terreng og løyper. Det måtte falle i smak hos alle som deltok.

Lang pause

Det var for moderklubben Sarpsborg OL Liv Inger Prangerød deltok i sitt første o-løp i D15- 16 for 50 år siden. Hun var også innom Haldens Skiklubb en liten periode før det ble et lengre opphold fra o-idretten.

– Jeg løp så vidt i D35 før det dabbet av. Det ble et opphold på 18-19 år før jeg snakket med noen o-løpere som fikk meg med på et løp her i nærheten. Der traff jeg gamle o-venninner og syntes det var fantastisk å bli med igjen. Det har jeg aldri angret på, forteller Tistedalen-løperen, som er bosatt i Aremark.

Da hadde hun rykket opp i D55, og markerte seg ganske raskt etter at hun deltok i Veteranmesterskapet for første gang i 2012.

Inspirasjon

– På Beitostølen i 2013 ble jeg nummer tre på sprinten og to på langdistansen. I 2017 vant jeg både sprinten og langdistansen på Rauland. Da hadde jeg rykket opp i D60, forteller Liv Inger Prangerød, som ved et par anledninger også har deltatt i Veteran-VM – i Göteborg i 2016 og Danmark i 2018.

Om trippelseieren i årets Veteranmesterskap ikke akkurat gir «blod på tann», innrømmer Prangerød at det inspirerer og motiverer til å holde seg i form.

– Det varierer hvor mye jeg trener, men i gjennomsnitt blir det kanskje tre-fire dager i uka. Jeg har også mange gode venninner som støtter opp og sørger for at jeg holder meg i form. Og det er hyggelig å se tilbake på et godt O-miljø hvor Lars Lystad gjorde en kjempejobb for oss ungdommer og klubben på 1970-tallet, forteller hun.

Ivrig samboer

I mange år har Liv Inger Prangerød jobbet som lærer. Da koronaen kom i 2020 gikk hun av med AFP.

– Det har gjort det lettere å komme seg ut på formiddagene. Samboeren min er også interessert i orientering og ivrig på å studere resultater og veivalg når jeg kommer hjem fra løp, forteller Liv Inger Prangerød.

I tillegg er samboer Bård Andersen en av mange dyktige karttegnere som har sørget for at både Halden og omegn i flere tiår har vært godt forspent med o-kart av ypperste kvalitet – en suksessfaktor for de resultatene Halden SK har levert gjennom årene.

Og bare for å ha nevnt det: Liv Inger Prangerød har tidligere i sommer vunnet sin klasse både på langdistansen på O-festivalen, Lørdagskjappen, Smaaleneneløpet samt fl1ere etapper på Geilo 3-dagers og Fjord-O.

Begge har lang fartstid siden de startet med orientering i OL Toten-Troll, og trivdes i villmarka bare en halvtimes kjøretur sørøst for Oslo.

– Det er artig med «NM» langt til skogs. Dette minner om gamledager, nesten litt nostalgisk, meldte lillesøster Ingrid etter langdistansen i Østmarka.

– Ja, her deltok jeg på Vangen-leiren på slutten av 1960-tallet. Det var da vi lærte forskjellen på Østmarka på langs og tvers, tilføyde Kari.

Bemerket

På den innledende sprinten skilte det snaue 40 sekunder mellom de to. På langdistansen hentet Ingrid inn storesøster Kari med seks minutter, mens tidsforskjellen på mellomdistansen var to minutter. På begge skogdistansene var de i en klasse for seg.

Og det er ikke første gang de to har gjort seg bemerket på ulike arenaer i o-sporten. Merittlista er lang.

– Jeg løp på landslaget i 10 år. To ganger var jeg med og vant stafetten i juniorklassa i Nordisk Mesterskap, forteller Ingrid Strande.

Deretter ble det en pause på omtrent 10 år mens hun hadde småunger. 58 år gammel stilte hun til start i Veteranmessterskapet for første gang.

– Siden har jeg vunnet ett eller flere løp omtrent hvert år.

«Gjenforent»

Veteranmester har også Kari blitt, selv om hun måtte se seg slått av lillesøster i år. I moderklubben Toten-Troll var hun med å vinne Ørn-stafetten tilbake på 1960-tallet. Siden har både hun og Ingrid løpt for en håndfull klubber inntil de ble «gjenforent» i Ringerike OL i år. – Jeg flyttet til Ringerike da jeg begynte å jobbe på Kartverket i 1990, forteller Kari.

– Jeg bodde i Skien i nesten 40 år før jeg flyttet til Ringerike nå i år. Så det er første gang på mange år vi løper for samme klubb igjen, forteller Ingrid.

Og nettopp kart og arrangementer har begge lang erfaring med.

– Jeg var den første jenta som ble leder i Kartrådet i Telemark o-krets. I tillegg har jeg vært med på mange arrangementer i Skien, selv om jeg ikke har hatt noen formelle verv i klubben, sier Ingrid Strande.

Nm-kontrollør

Også storesøster Kari har «tatt sin tørn» ved ulike arrangementer og tillitsverv.

– Nå er jeg leder i teknisk råd i Buskerud o-krets. I tillegg arrangerte vi i Ringerike OL nettopp Night Hawk for andre gang. Også har jeg ansvar for 60 stolper i Stolpejakten i Hole, forteller hun.

Og det stopper ikke der. Under NMuka i regi av Asker Skiklubb og Tyrving IL er Kari og ektemannen Morten Dåsnes løypekontrollører både på langdistansen og kvalifiseringen til mellomdistansen fra Løvlia på Krokskogen. Morten er for øvrig også leder i Friluftsrådenes Landsforbund og deler interessen for friluftsliv og bruk av naturen med kona Kari. I så måte er orientering midt i blinken.

Det er medisin å komme seg ut og løpe i skogen, fastslår Kari Strande.