– Vi havnet litt bakpå fra start og har ikke kapasitet til å løpe oss særlig inn på natta. Selv om tidsavstanden ikke var avskrekkende framover, var alle de gode lagene der framme – da blir det vanskelig, sier trener Ivar Lundanes som alt i alt var fornøyd med 12. plass slik stafetten utviklet seg.

– Å vinne var nok urealistisk, men det kunne blitt betydelig høyere oppe, med litt flaks.

Selv førte han laget opp fra 42. til 37. plass på andreetappen, men «mistet» drøye tre minutter til teten.

Tiltnes holdt farta

Nattveteranene Bjørn Ekeberg og Anders Tiltnes har for vane å levere sterke nattløp. Bjørn Ekeberg som har blitt pappa siden sist han løp Tio, gjorde ingen store feil på sin tredje-etappe- men fikk det etter hvert tungt og sendte Tiltnes ut 10 minutter bak teten med Nydalens Anders Nordberg.

Noen småsvinger ble det på tre poster, men Tiltnes gjorde en god etappe – klatret til 34. og tapte i underkant av to minutter til teten.

Råsterk kyburz på siste

Med gode løp av Håkon Jarvis Drage, Torgeir Tiltnes Nørbech, Andreas Kyburz og ikke minst Karl Fremstad på 8. etappe, ble Christoph Meyer sendt ut på 15. på nest siste.

Da han var ferdig, var det opp til den.

Tapte gubbekampen

«Tyrving-gubbene» tapte kampen mot gubbene i Nydalen, men gjennomførte en bra stafett selv om kropp og steg ikke er som i glansdagene. Da Eirik Jørgensen var ferdig med sin 6. etappe vekslet han som 212. lag. Da Christian Grotnes hadde gjort unna siste etappe ,sto det 179. Og Nydalen? Inn som 136. lag med Kjell Ottar Wiklund.

sveitsiske mesteren Matthias Kyburz på siste.

Sølvvinneren fra fjorårets langdistanse-VM viste at han blir å regne med også i år. Riktignok klatret han bare en plass, men løp drøye minuttet raskere enn OK Linnés Albin Ridefelt i teten.

Blir «sveitser»

Om kort tid blir også trener Ivar Lundanes «sveitser». Treneren blir med på lasset når samboer Marion Aebi flytter hjem til Sveits for å satse mot skogs-VM på hjemmebane i 2023.

– Det blir spennende. Vi får se om det blir ett eller to år, sier Lundanes som dermed må erstattes som Tyrving-trener.

«Knuste» eget tips

Terje Blindheim fikk som i 2019, jobben med ta «långa natten» for Lillomarkas gubbelag.

For tre år siden trengte han 3.15 før han var i mål. Denne gang satte han selv i gang tippekonkurransen blant lagkamerater – topp-3 i dame- og herre-klassen samt hvilken plassering han selv kom inn til ved veksling.

Veteranen var glad det ble «långa dagen» og fornøyd med å komme under tre timer (2.46). Selv tippet han seg selv inn som 271. lag. Med 257. plass etter «långa», knuste han tipset.

10 Jevne løp

Freidig med Vegard Kittelsen sendte Jonas Grønli ut som 43. lag på den 4. etappen. Riktignok ble differansen fram til OK Linné etter hvert stor, men trøndernes unge mannskap som sist gang (2019) havnet på 45. plass, holdt plassen i køen. Til slutt løp Mattis Holt laget inn til 42.

– Det var både spesielt og rørende å måtte følge Tio hjemmefra og se kortklipte lagkamerater løpe, sier Audun Heimdal til Veivalg.

Etter magesmerter en periode etter en ankeloperasjon på våren, ble det funnet en svulst i magen. Nå er Konnerud-gutten som de siste årene har vært ubestridt ankermann for NTNUI, underveis med cellegiftbehandling.

– Litt opp og ned

– Det går litt opp og ned. Alt er ikke helt klart, sier han noen dager før landslagskamerater skal løpe den første verdenscuprunden i svenske Borås – ei sprinthelg som ville vært et viktig mål for 25-åringen.

Da lagkompis Eirik Langedal Breivik med kortklipt sveis løp NTNUI inn til 9. plass hakk i hæl med Magne Dæhli og Halden SK, fulgte ikke Audun Heimdal med på livesendingen.

– Jeg var ganske sliten på det tidspunktet og fikk ikke fulgt med noe særlig live. Men jeg så premieutdelingen og fornøyde kamerater med kortklipt sveis.

– Setter stor pris på det

– Visste du at lagkameratene skulle løpe nyfriserte som en gest til deg?

– Jeg fikk vel noen indikasjoner på det og visste det vel halvveis. Men det var jo ganske mange som hadde klippet seg snaue.

– Hva betyr det for deg?

– Det er jo gøy og noe jeg setter stor pris på. Jeg har fått masse hyggelige meldinger og støtte. Du trenger ikke å klippe deg snau for å vise det. Jeg får mange hyggelige meldinger og mye god støtte, ikke minst hjemmefra, sier Audun Heimdal som har «flyttet hjem» til Drammen og får behandling ved sykehuset i Drammen og ved Radiumhospitalet.

– Ikke beskjeden du ønsker

– Hvordan var det få beskjeden?

– Det er litt vanskelig å forklare. Det var litt deilig å finne ut hva det var. Jeg hadde vært gan-ske dårlig den siste tiden, men hadde ikke helt peiling på hva det var, sier han men legger til:

– Det er jo ikke den beskjeden du vil ha – at du har en svulst som må behandles med cellegift.

-Men jeg tenkte «Ok, det er det det er, la oss kankomme igang med behandling».

Tenker positivt

Fordi det var påsketider, hadde han ventet ei stund på en forklaring på magesmertene. Påskehøytiden gjorde det vanskelig å få ultralydundersøkelse og CT i Trondheim. Han endte opp i Oslo for å få gjort undersøkelsene litt raskere.

– Hvordan tenker du framover?

– Jeg tenker positivt og tar det dag for dag foreløpig. Jeg er inne til regelmessig behandling, tar en kur av gangen og får svar etter hvert. Hva som skjer videre er ikke noe jeg tenker på nå, men jeg håper jo at vi kan sees på løp igjen etterhvert.

– Det kommer et VM snart – et mesterskap du må følge fra sidelinja?

– Det blir gøy å følge med på sprint-VM i Danmark – hjemmefra foran tv og PC. Jeg må jo ha noe å gjøre. Studiene har jeg lagt litt på vent. Jeg orker ikke så mye, men VM skal jeg få med meg.

– Jo, det var nok det eneste det handlet om da jeg løp ut, bekrefter Østfoldlagets ankermann som til slutt klarte biffen.

Halden SK nummer 8. NTNUI summer 9 og Nydalen nummer 11.

Før det hadde Halden aldri vært med å prege stafetten der både Nydalens SK og Trondheim-studentene lenge var helt der framme ved vekslingene utover natten.

Litt stang ut

Elias Bäcklund Ekvall åpnet greit for Halden da han vekslet som 37. lag, men bare 1.39 bak tet. Da Mats Nordbrøden tapte over tre minutter på neste, var imidlertid Halden litt på hæla.

Håkon Rådal Bjørlo holdt avstanden før Viktor Wassén gjorde en sterk 4. etappe og løp inn to minutter.

– Vi hadde litt stang ut akkurat der, sier Magne Dæhli etterpå.

– Martin Roudny dro ut bare snaue minuttet bak OK Linné og Lukas Liland, men fikk aldri kontakt med lagene som kjørte toget på långa natten. Det var snakk om marginer, men vi rakk akkurat ikke toget. Hadde vi klart det, kunne vi til slutt vært 10-11 minutter lenger framme til slutt.

Opp til dæhli

For da Roudny og Håvard Wedege var ferdige med 5. og 6., var avstanden fram blitt 14 minutter.

Thomas Natvig Årstad og Riccardo Scalet leverte varene på de neste og sendte Niels Christian Hellerud ut som 12. lag på nest siste.

Hellerud gjorde også et bra løp selv om han tapte to minutter til Linné i teten.Dermed ble det til slutt opp til Magne Dæhli å avgjøre. Ikke kampen om et gull denne gang, men kampen om å bli beste norske lag. Der og da en viktig oppgave.

– Fant en bedre trasee

– Jeg passerte Bojan og Nydalen rett før langstrekket og var ganske sikker på at jeg skulle få se ryggen til Eirik Langedal Breivik på langstrekket der vi begge løp rundt på vei. Det stemte, men det var ikke før mot 18. posten vi hadde helt kontakt

. – Jeg fikk en litt bedre traseen ut fra tredje siste. Derfra var det egentlig en langspurt og det passer meg bra, sa veteranen Dæhli etterpå.

– Vi kan ikke annet enn å være fornøyde med 8. plassen. Det virker som om vi har løpt greit.

Den 12,2 kilometer lange siste etappen ble i realiteten en duell mellom to svenske toppnavn – Ridefelt for OK Linne og Gustav Bergman for OK Ravinen.

Bergman som avgjorde VM-stafetten i Østfold 2019, nærmet seg – men en godt forberedt Ridefelt svarte og løp inn til klubben første Tiomila-triumf.

Nydalens herrer var med å prege stafetten til og med långa natten, men tapte deretter litt og litt. Til slutt var det ankermann Magne Dæhli som sørget for at Halden SK ble beste norske på 8. plass foran nesa på NTNUI og med Nydalen og Tyrving på 11. og 12.

– Essensen av o-idretten

Men med OK Linné ble det også litt norsk jubel.

– OK Linné har vært høyt oppe i Tiomila en rekke ganger uten å vinne. Klart vi setter dette høyt, sier Lukas Liland som setter den svenske storstafetten høyt.

– De fleste idretter har NM, VM og verdenscup. Få andre har noe som Tiomila. Stafetten er selve essensen av o-idretten. Jeg er veldig stolt av å vinne dette sammen med OK Linné, sier Lukas Liland som i 2015 var med å vinne ungdomsklassen i Tiomila med moderklubben Nydalen.

Oslogutten valgte naturvitenskapelig avdeling ved universitetet i Uppsala og storklubben OK Linné fordi det matchet både med utdanning – og muligheten for å utvikle seg videre som o-løpere.

Med Albin Ridefelt som frontfigur i klubben, har han fått den matchingen han trenger for å ta nye steg.

Vant «långa matten»

Det har han allerede vist også denne sesongen. Under Norgescupen i sprint sist i april vant han foran Kasper Fosser. I Tiomila hadde han fått tilliten til å ta seg seg av nøkkeletappen, den prestisjetunge «Långa Natten» – og kom like greit inn først.

Det vitner om en løper med et bredt spekter.

Trønder og klubbkamerat Oskar Spets Storhov sendte Lukas Liland ut som 14. lag – 2.32 bak teten.

– Taktikken tok jeg litt på sparket. Det var flere sterke lag på plassene foran. Det gjaldt bare å jobbe seg opp og fram. Jeg visste ikke at vi var helt i tet da vi kom inn på arena, men visst var det gøy, strålte Lukas Liland som hadde en rekke sterke løpere tett bak til veksling – blant annet Nydalens Jon Aukrust Osmoen som var bare 17 sekunder bak da han vekslet som 7. lag.

– Vm er målet

Lukas Liland legger ikke skjul på hva som er sesongens hovedmål:

– VM!

– Jeg har fått trent slik jeg har villet og hatt planer om i hele vinter og vår. VM sprint i Danmark er selvfølgelig det altoverskuende målet, men det er trangt om VM-plassene. Men jeg legger ikke skjul på at sprintstafetten er noe jeg kunne tenkt meg å løpe.

– Stabilitet i løpinga gir selvtillit. Nå føler jeg at jeg har makt over egen kapasitet, men det gjenstår litt mer spesifikk trening inn mot VM.

Stafettprosjekt etter flopp

Også Oskar Spets Storhov med oppvekst og de fleste o-årene i SK Freidig, var naturligvis i fyr å flamme etter triumfen. Selv gjorde han jobben i mørket på 4. etappen og var bare en av mange som beit negler da duellen mellom Albin Ridefelt og OK Ravinens sterke Gustav Bergman ble fulgt på storskjermen.

– Jeg reiste til Uppsala og økonomistudier og mål om å løpe storstafetter med OK Linne. Det er selvsagt stort å vinne. Det betyr masse, sier Storhov.

– Vi «floppa» på Jukola i fjor og har hatt et stafettprosjekt i vinter. Vi visste vi kunne vinne selv om vi var undervurdert tross plasseringene 5-2-2-2 de siste årene.

Selv har han så langt vist seg tydeligs fram på sprint.

– Stafettene har hovedfokus nå, men student-VM kan være et mål videre individuelt.

Men først skulle hele gjengen feire seieren.

– Nå blir det «fest och hygge».

I mål på Ånnaboda skistadion like nord for Örebro var seiersmarginen til slutt 4.57 til OK Kåre.

Oslolaget som sikret den 12. norske dameseieren i Tiomila, hadde vært «ensam i tet» det meste av stafetten.

Etappevekslingene 3-1-1-1-1 – det er ikke annet enn imponerende og unikt?

– Det er vel som å vinne Champions League-finalen 5-0. Og vi gjorde det med et lag som besto av normale navn som ble jaktet av toppnavn. I stedet for å bli tatt inn – øker vi forspranget.

– Antagelig var vi det laget som gjorde minst feil, sier Hausken Nordberg et par dager etter triumfen. Om vi tar 46-åringens 5-0 som utgangspunkt, kom målene slik:

1-0: Ski-o-verdensmester Anna Ulvensøen er offensiv og finner raskt sin plass helt framme. Vekslet som 3. lag – 23. sekunder bak tet.

– Min jobb var å komme inn i teten ved å ta postene en og en. Jeg hadde litt «hjertet i halsen» ved andre post, men etter det var det full kontroll. Jeg var litt sliten på slutten, men det var deilig å gi kartet videre å vite at du gjorde jobben, sa Anna smilende.

2-0 Svenske Helena Karlsson stakk fra allerede fra start. Derfra var Nydalen alene i teten. Luken ved veksling var 2.53.

– Jeg visste egentlig ikke hvor stor luken ble, men tenkte at om du får et forsprang så er det bra, sa Helene Karlsson forklarende til Tone Bergerud Lye i feiringsstemning og seiersintervju.

3-0: Tone Bergerud Lye – snart 40 år – var tildelt oppgaven på den lange 9,3 kilometeren og så seg aldri tilbake. Hun økte forspranget til 4.23.

– Det føles ikke fort ut når du løper i dette terrenget. Jeg tok meg tid o-teknisk og selv om jeg tenkte litt på de som kom bak, følte jeg at det gikk greit. Jeg hadde selvtillit på formen og tenkte at om jeg treff er postene skal det litt til å ta inn tre minutter.

4-0: Junioren Pia Young Vik ble flyttet opp på førstelaget dagen før, men «skulle løpe bra uansett». Det gjorde hun og tillot ikke verdenstoppene Sara Hagström og Marika Teini å få se Nydalen-drakta foran seg. Avstand ved veksling: 3.16

– Jeg hadde bestemt meg for å ta post for post med fokus på teknikken. Det blir ekstra viktig når du har litt avstand. Da kan du ta deg tid til det, sa hun fornøyd med lagvenninnene rundt seg i målområdet.

5-0: At kapteinen tar den avgjørende straffen, er vanlig. Det er bare å gjøre jobben. Det gjorde Anne Margrethe Hausken Nordberg. Ikke overraskende, men ikke nødvendigvis enkelt selv om fasit i mål ble soleklare 4.57.

– Jeg trodde jeg hadde tre minutters ledelse og tenkte «jeg tror ikke de er så mye bedre enn meg i dette terrenget. Dette er norskt.» Underveis visste jeg at jeg tapte et halvt minutt ett sted og et halvt ved en annen post, men jeg tenkte. Ja, ja

– jeg har fortsatt to minutters ledelse og det er ganske deilig å vite. Jeg kan løpe på selvtillit.

«Bättre än någon sin»

Dagen før sendte Helena Karlsson et skjermbilde til Hausken der Tiomila-TVs Per Forsberg tippet laget på tredjeplass og sa «Hausken är bättre än någonsin», fortalte Hausken og viste hånda med «Bättre än någonsin» skrevet på Hausken- vis.

At Hausken svarte på lagvenninnens melding med en kjapp omskrivning av Forsbergs utsagn til «Hausken springer på et bättre lag än någonsin», forteller litt om veteranens tanker om laget.

Anne Margrethe Hausken Nordberg trodde nemlig virkelig på at laget skulle vinne.

At teambyggingen og tryggheten på hverandre skulle avgjøre.

«Ta en for laget»

På teammøte kvelden før snakket Nydalendamene om de kritiske øyeblikkene. Om å løpe 35 kilometer orientering – antakelig ikke uten feil. Og om det å få den vonde følelsen som er så mye vondere på stafett enn på et individuelt løp.

– Vi snakket om at vi jo er smarte. At om vi stopper opp og tenker smart, kan vi begrense tidstapet til 30-40 sekunder. Hvis du får en slik usikkerhet og bare taper disse sekundene – da har du «tatt en for laget», sier Hausken som selv henter mye fra teammøtene.

– Vi snakket om aksept for å gjøre feil. Det er realistisk at det vil skje, men det gjelder å ufarliggjøre den enkeltes oppgave – og å bygge trygghet sammen. Om du klarer å begrense tidstapet kan du løpe videre å tenke «du tok en for laget». Da får du ikke tre minuttersbommen på neste.

– Spesielt deilig

Anne Margrethe Hausken Nordberg har løpt siste etappe de tre siste gangene et norsk lag har vunnet damestafetten. I 2009 og 2012 for Halden SK. I år for Nydalens SK.

– Hvilken som betyr mest? For meg er denne veldig spesiell. Det må jeg bare si. Livet mitt består av mange andre ting enn orientering, men jeg har kjent litt kniven på strupen fordi jeg har vært overbevist at laget var godt nok til å vinne.

– Jeg har sett disse jentene på trening og vet hvor sterke de er. For meg var det sannsynlig at jeg skulle legge ut i tet. Derfor var jeg nervøs selv om jeg har vært i denne situasjonen tidligere.

Veteranen er stolt av lagvenninnene og hvordan de løste oppgavene sammen.

– Gjør meg stolt

Det å løpe alene i tet for første gang i Tiomila er noe helt annet enn en NM-stafett. Det er normalt at du gjør noen feil og blir passert. Men det fi kset de. Det som gjør meg stolt.

Ikke minst er hun stolt av junioren Pia Young Vik som gikk inn på laget da en annen junior, Oda Scheele, måtte kaste inn håndkle dagen før stafetten.

– Det er imponerende det hun gjør. Presset bare øker utover i stafetten, men Pia holder fokus og løser det. Jeg er glad vi satte henne på sisteetappe under sprint-NM helga før. Det ga små drypp av erfaring som er fine å ha med seg, sier hun og snakker videre på Hausken-vis – nå om en annen av lagets veteraner.

– Tone har jo vært god lenge, men har ikke fått vist det på en scene som dette. Nå viste hun det virkelig. Å løpe i tet hele den lange etappen i tet, sier hun og henvender seg til en smilende Tone Bergerud Lye i målområdet.

– Husker du jeg sa det til deg under skiskytter v-cup i Holmenkollen i mars. At vi skal ha deg på den långa og at du bare skulle kjøre på hvis du ledet.

– Betyr jo alt

Selv legger ikke Tone Bergerud Lye skjul på verdien av Tiomila.

– For meg betyr det jo alt. Det er dette jeg trener for. Det er derfor jeg trener så mye – for å komme på første laget, sier hun.

– Det er jo så mange gode på 2. og 3. lagene også. Du må virkelig kjempe for plassen, sier Anna som i mars ble verdensmester i ski-orientering. Også for meritterte Hausken er Tio et av sesongens hovedmål. «Dette er den dagen i år jeg bryr meg mest om sportslig», sa du allerede før start. Så forklarer hun hvorfor. – Jeg hadde ikke trent så mye om det ikke hadde vært for dette – for å gjøre jobben sammen med de andre jentene og laget. Under coronaperioden klarte vi å få til ei hardøkt sammen i uka. Vi snakket om det – at de var ukas høydepunkt fordi vi møtte jo aldri folk. Å møte de andre, få ei hardøkt, ble et sosialt høydepunkt som gjorde oss mer knyttet til hverandre. – Derfor blir denne dagen så viktig, forklarer hun.

Jukola neste

Du har allerede bestått eksamen i det du betegner som den viktigste sportslige dagen i år – hva nå?

– Jeg skal løpe flere løp, men det er stafettene jeg brenner for. Tiomila kommer veldig tidlig på sesongen. Jeg er ofte i vel så bra form på Jukola – så jeg skal være med der. Siden nyttår hadde jeg bare tre økter på kart for Tio – tre mellomdistanseløp i Østfold og fire kartøkter i Nordmarka.

– Jeg tror jeg kan heve meg litt til Jukola.