Dermed står han bokført med seks medaljer på like mange forsøk siden det første Hovedløpet på Tynset for to år siden.

Der ble det sølv på sprinten og bronse på langdistansen, før han tok gull på den korte og sølv på den lange distansen i fjor. Gullbeholdningen økte til tre etter to suveren seirer i Levanger.

Suverene seirer

– Det var gøy å vinne begge nå i siste forsøk, innrømmer Nils Anders Niklasson, som var over halvminuttet foran sølvvinner Tristan Halvorsen fra Freidig på sprinten. Anders Myrvold Skovlyst fra Kongsberg var godt over minuttet bak på bronseplass.

På langdistansen var seiersmarginen til sølvvinner Kristoffer Strømdal Wik fra Freidig på nesten to og et halvt minutt, mens Martin Christoffer Borg fra Koll tok bronsen.

Digger å bli ferdig

– Målet for Hovedløpet var å gå for en pallplass på begge distanser. Det funker jo bra, forteller Niklasson.

På sprinten startet han relativt seint, og med en god gjennomføring sikret han gullet med klar margin.

– På langdistansen startet jeg nest først. Jeg håpet på gull der også, men var litt usikker fordi jeg rotet litt, forteller han.

– Så det ble ei spennende ventetid?

– Ja, men jeg digger å bli ferdig med det. Jeg så på meldepostene ute i løypa etter at jeg var i mål, og heldigvis holdt det.

Toppidrett på wang

For to år siden gikk han til Nydalen etter at barndomsklubben Kolbotn og Skimt gikk sammen med andre klubber i området i Follo OK. Det valget har han aldri angret på.

– Det er kjempebra i Nydalen, med bra treninger i ungdomsgruppa. Neste år blir jeg en del av seniorgruppa og gleder meg til det.

– Da blir du også junior?

– Ja, det blir gøy. Jeg håper å være med i toppen der også. Nå har jeg akkurat begynt på Wang Toppidrett her i Oslo også, sier Nydalen-løperen som foruten o-teknisk trening og løping også bruker terrengsykkelen til å trene.

Trives best i skogen

– Jeg gjør det for at ikke belastningen skal bli for stor. Ellers trener jeg omtrent like mye o-teknikk som løping i terrenget – kanskje litt mer løping på sti i skogen, sier han.

– Men hva trives du best med – sprint eller skog?

– Jeg liker best å løpe i skogen, men synes begge distanser er kjempegøy. Og så lenge det går bra på begge distanser, kommer jeg til å fortsette og prioritere begge like mye, avslutter den dobbelte gullvinneren i H16.

– Jeg hadde ikke satt meg noen resultatmål før jeg reiste til Hovedløpet, men hadde lyst til å komme på pallen. Men det var ikke slik at bare seier var godt nok, forteller Notodden-jenta.

På sprinten var hun var hun 13 sekunder raskere enn sølvvinner Ingeborg Roll Mosland fra Oppsal, mens Maja Mo Hjelseth fra Nydalen tok bronse. På langdistansen var Synne helt suveren og vant D16 med over tre og et halvt minutt. Også der ble det sølv til Mosland, mens bronsen gikk til Anna Taksdal fra Ganddal.

Spennende

– Jeg startet hardt og fikk det litt mot slutten på sprinten. I tillegg var jeg litt usikker på noen veivalg, og derfor ble det veldig spennende å vente på Ingeborg som startet bak meg. Hun tok litt innpå mot slutten, men heldigvis holdt det til seier, forteller Synne.

Dermed tok hun sin tredje strake seier på like mange forsøk på den korteste HL-distansen. Bare fjorårets langdistanse på Gjelleråsen gjorde at jenta fra Notodden ikke har gjort reint bord i Hovedløpet.

– Litt synd å tenke på?

– Egentlig ikke. Da løp jeg så dårlig at jeg ikke fortjente å vinne, sier hun.

Ingen tvil

I Levanger var det imidlertid ingen tvil. En seiersmargin på 3.40 er ikke hverdagskost en konkurranse med alle de beste på plass.

– Jeg hadde som mål å fokusere på arbeidsoppgaver i stedet for resultat, og det lyktes jeg godt med. Jeg er veldig godt fornøyd med to gull, forteller Synne.

– Var det er prikkfritt løp?

Det var i hvert fall nesten feilfritt. Jeg hadde fokus på o-teknikken, ikke farta i det krevende terrenget. Jeg løp sikkert og hadde nesten ingen bommer. Nå starter en ny epoke i ungjentas liv. Neste år er hun junior. I tillegg startet hun på videregående skole denne høsten.

Ntg lillehammer

– Jeg har begynt på NTG Lillehammer. Der har jeg egen hybel, men i et stort hybelhus med mange andre elever, forteller hun.

Men det er ikke bare orientering Synne satser på. Hun er nemlig en god skiskytter også.

– Derfor blir det både orientering og skiskyting på NTG, forteller hun.

– Men du vil fortsatt løpe for Notodden?

– Enn så lenge vil jeg i hvert fall det. Jeg har egentlig ikke tenkt på noe annet, avslutter jenta med fem gull på seks forsøk i Hovedløpet.

Nervepirrendeminutter

H15 SPRINT: Det var 18 spennende minutter for Jone Valdal før Sandnes-gutten kunne innkassere sitt førte gull på Hovedløpet – med ett sekunds margin på sprinten..

Det var veldig nerve-pirrende å stå i mål og vente på Emil (Husebye Aamodt). Jeg skjønte at det var veldig jevnt, og det var en god følelse da han kom ett sekund bak, forteller Jone.

For det var med knappest mulig margin avgjørelse falt på sprinten i H15. På de tre siste postene lå «duellantene» helt likt. I oppløpet var Jone sekundet raskere enn Fredrikstad-løperen.

Alf Petter Lynum fra Freidig tok bronsen, 13 sekunder bak gullvinneren.

Moro med medalje

I fjor ble det 4. plass både på sprinten og langdistansen i Hovedløpet for Jone Valdal. Derfor smakte det ekstra godt med fullklaff i år.

– Det var moro med medalje – det var målet i år. At det i tillegg ble gull, var kjempeartig.

– Er det sprint du er best i?

– Jeg satser like mye på begge distanser, men på langdistansen i Levanger gjorde jeg et par småfeil. Ellers var det et ganske bra løp, så jeg er fornøyd med 5. plass på den distansen, sier Sandnes-gutten.

Bra treningsmiljø

Sandnes har en av landets største ungdomsavdelinger, og i tillegg til Jones Valdals gull på sprinten, ble det også sølv til både Mari Richter (D14) og Peter Sæbbø (H14) på sprinten i Levanger.

– Vi er en stor ungdoms-gjeng og har et veldig bra treningsmiljø i klubben. Vi har tre-fire fellestreninger i uka, og det er bestandig noen som pusher deg på hver trening, forteller Jone.

– Har du deltatt i flere løp før du reiste til Hovedløpet i Levanger?

– Ja, jeg løp både Sørlandsgaloppen og Fjell-uka i Rauland. Det ga en fin oppladning til Hovedløpet, avslutter Jone Valdal.

GULLrevansje

H15: Vebjørn Bergh-Hansen var ett fattig sekund unna en medalje på sprinten i Levanger. På langdistansen tok Byåsengutten revansj med gull.

– Du kan si jeg var litt revansjesugen etter å ha vært så nær bronsen på sprinten. Det var veldig kjipt, men kjempeartig at det holdt til gull dagen etter.

Det sier unggutten fra Trondheim som vant langen 15 sekunder foran sølvvinner Jonas Fenne Ingierd fra Bækkelaget. Sondre Olaussen fra Oppsal var ytterligere tre sekunder bak på bronseplass.

Første medaljen

– Løpet var ikke helt feilfritt. Jeg gjorde en liten bom og tapte kanskje 30 sekunder på 1. posten. Jeg hadde også et par dårlige veivalg og tapte kanskje to minutter til sammen, forteller gullgutten.

– Hva var målet for Hovedløpet?

– Det var å gjøre to gode løp. Hvis jeg klarte det, visste jeg at det kunne holde til medalje. Det var helt klart målet.

I fjor var han utenfor pallen på begge distansene i HL-debuten. Gullmedaljen på årets langdistanse var dermed hans første medalje i Hovedløpet.

Skihopper

Men det er ikke bare i o-løypa trønderen gjør seg bemerket. Han er også skihopper med en personlig bestenotering på 101 meter fra Midtstua.

– Jeg satser på begge deler, men kanskje drar det seg litt mer i retning orientering nå? Jeg får se. Neste år har jeg tenkt å begynne på Heimdal videregående skole, og der har de både orienteringog hopplinje.

– Men gull i Hovedløpet må vel motivere til å satse enda mer på orientering?

– Helt klart. Men foreløpig trives jeg og ønsker å satse på begge deler, i hvert fall et år til, avslutter Vebjørn Bergh-Hansen.

I fjor debuterte hun med å ta gull på begge distanser i Hovedløpet ved Lørenskog. Første helga i august gjentok hun bedriften da hun vant både sprinten og langdistansen i D15 i Levanger.

På den korteste distansen var Eira over minuttet foran sølvvinner Ine Bohnhorst Tegdan fra Freidig, mens Sigrid Schmitt Gran fra Halden sikret bronse. På langen var hun hele 3.36 foran Iselin Høivold fra Kongsberg. Også der ble det bronse til Sigrid Schmitt Gran.

Litt stressa

– Jeg liker å åpne litt rolig for å ha kontroll i starten. På sprinten startet Sigrid ett minutt bak meg, og da jeg kom til passering, hørte jeg at hun bare var 10 sekunder bak. Det gjorde at jeg ble litt stressa, forteller Eira.

Sekunderingen var imidlertid ikke ved posten før passering, slik hun trodde, men etter 700 meter i den snaut tre kilometer lange løypa.

Det ga meg ekstra «guts» til å kjøre på på sisterunden, sier Nydalen-jenta, som syntes sprinten i Levanger ikke var like krevende som på Lørenskog i fjor.

– Men jeg tror jeg tapte litt tid på ei par veivalg der jeg ikke helt klarte å bestemme meg, sier hun.

Hjertet i halsen

Også på langdistansen åpnet hun kontrollert, men fikk likevel en liten bom på 1. posten. Deretter gikk det på skinner helt fram til 8. posten.

– På 1. posten ble jeg litt usikker da jeg ikke klarte å lese kartet, mens det holdt på å gå helt galt på 8. posten. Der var jeg helt ute av det og var heldig at det bare ble to minutter bom. Det kunne fort ha blitt mer, og jeg trodde gullet røk der.

Også mot den aller siste posten ble det en liten bom. Eira innrømmer at hun hadde hjertet litt i halsen der og da.

– Jeg var stressa og tenkte bare på å spurte mot mål. Da ble det en liten bom på siste også, innrømmer hun.

Vanskelig

Likevel ble altså seiersmarginen over tre og et halvt minutt. Eira tror mange bommet i det de opplevde som et krevende terreng.

– Det var vanskelig, men egentlig gikk det bedre enn forventet for min del. Jag har aldri løpt i Trøndelag før forløpene til Hovedløpet, forteller hun.

Liksom for mange andre har det heller ikke for Eira blitt like mange løp denne sommeren som vanlig.

– Under O-festivalen var jeg syk, men jeg har løpt tre konkurranser i tillegg til Sørlandsgaloppen og fjelløp i Vinje.

Gjerne to til

Neste år går Hovedløpet i Sandnes. Ei ra håper å gjenta bedriften – vinne både sprinten og langdistansen – også der.

– Det hadde vært veldig gøy å kapre de to siste også. Motivasjonen til å ta seks strake er i hvert fall der etter at jeg vant begge også i Levanger. Så jeg får si at det er målet neste år, selv om terrenget der sikkert blir uvant.

I Nydalen har hun i hvert fall alle muligheter til å utvikle o-ferdighetene enda mer.

– Vi ha et godt miljø i klubben og gode trenere i ungdomsgruppa som er flinke til å legge løyper, gi tilbake-meldinger og til å se alle, avslutter Eira Skaarer Wiklund.

Det har vært smått med større konkurranser også for ungdommer etter at pandemien feide inn over landet for halvannet år siden. Derfor hadde heller ikke Ingrid satt seg alt for høye ambisjoner før Hovedløpet.

– Jeg hadde virkelig ikke noe håp om å vinne. Det trodde jeg var utenfor rekkevidde. Målet var topp fem, forteller hun.

Halvannet minutt

Da må du si det er innafor å vinne sprinten i D14 med over halvannet minutt og langdistansen med mer enn to og et halvt.

På den korteste distansen løp Minna Sofie Wingstedt fra Halden til sølv, mens Mari Richter fra Sandnes tok bronsen. På langdistansen fulgte Jenny Danevad fra Fredrikstad og Ada C. Stokkeland fra Ålgård på henholdsvis sølv- og bronseplass.

– Jeg har ikke løpt store konkurranser før, og syntes det var kjempeartig da jeg kom til passering på sprinten og hørte at jeg ledet. Det var en opplevelse, forteller Ingrid.

– Du ble ikke stressa av å høre det da? – Nei, jeg hadde god flyt fra start og følte jeg var godt inne i løpet, så det gikk greit.

Ubeskrivelig

På et relativt tidlig startnummer holdt det til klar ledelse da hun kom i mål.

– Men jeg trodde noen ville ta tida mi. Det gjorde de heldigvis ikke. Jeg var kjempeglad da jeg forsto at det holdt til seier. Det var helt ubeskrivelig, forteller ungjenta.

– Og langdistansen?

– Jeg ble overrasket over at det holdt til gull da også. Det var utrolig artig. Tidligere har jeg nok gjort det best i sprint, men jeg synes begge distansene er like morsomme.

Og det er kanskje ikke tilfeldig at ungjenta løp fra alt og alle i Levanger. Hun har nemlig trent mye løping.

– Jeg er veldig glad i å springe og har trent en del sammen med Team Trøndelag i friidrett. Så jeg føler jeg kan å løpe.

Usynlig-o

Liksom mange kommer Ingrid Wollan Benum fra en «ekte o-familie». Både mor, far, en lillebror og to storesøstre er aktive i orientering. I sommer har Ingrid løpt Usynlig-O for å forberede seg til Hovedløpet.

– Jeg løp noen ungdomsløp i vår. I sommer har faren min funnet fram til løyper i Usynlig-O mens vi har vært på ferie. Det er jo løyper mange steder, så det har vært veldig greit.

– Og to gull i Hovedløpet har kanskje gitt blod på tann?

– Ja, virkelig. Når det går så bra, er det kjempeartig å løpe, forsikrer den suverene dobbeltvinneren i D14.

Erlend traff med veivalgene

H14: Erlend Sommerhein hadde nesten tre minutters margin til neste løper på langdistansen. – Jeg traff godt på veivalgene, sier Fossum-løperen.

Sommerhein innledet sitt aller første Hovedløp med 5. plass på sprinten før han klinte til med seier på langdistansen. Sølvvinner Magnus Sigurdsson fra Stokke var nesten tre minutter bak, mens Simen Dalen Eriksen fra Asker tok bronsen.

– Langdistansen var så godt som fullklaff . Det var et par steder jeg tapte litt tid akkurat rundt postene, men det var ei løype i fint og variert terreng med noen interessante langstrekk. Det passet meg bra, og jeg følte jeg løste de bra, sier gullvinneren.

Holdt litt igjen

I forkant av Hovedløpet sleit Fossum-løperen litt med en strekk i hofta og en vond hamstring. Det gjorde at han holdt litt igjen på sprinten.

– Jeg var usikker på hvor mye jeg kunne dra på. Derfor valgte jeg å være litt forsiktig for ikke å risikere noe før langdistansen, forteller han.

– Og der gikk du for gull?

– Målet var å prestere så bra jeg kunne i forhold til meg selv. Så fikk jeg se hva det holdt til, og det var selvfølgelig veldig gøy med gull. Løypa var kanskje litt vanskelig for noen, men den passet meg veldig bra.

Precamp

Uka før Hovedløpet var han sammen med andre HL-løperne fra Fossum på precamp i Trøndelag.

– Hva betydde det med tanke på å stille godt forberedt til Hovedløpet?

– Det gjorde jo at jeg ble godt kjent med og lærte mye om terrenget i Trøndelag. Så ja – jeg tror det betydde ganske mye.

Men unggutten kan mer enn å løpe orientering også.

– Jeg går litt på ski om vinteren, men deltar ikke i konkurranser. Også danser jeg hiphop og spiller gitar og piano, sier Erlend Sommerhein etter sin suverene seier på langdistansen i H14.

Simen med fullklaff i debuten

H14: Simen Sommerstad Røstes aller første Hovedløp endte med gull på sprinten. – Det var fullklaff , sier Kongsberg-gutten. Simen med

Unggutten vant H14, ni sekunder foran sølvvinner Magnus Sigurdsson fra Stokke mens Peter Sæbbø fra Sandnes løp inn til bronse.

Gullvinneren kan berette om et prikkfritt løp.

– Jeg hadde ingen bommer eller tidstap, fastslår han.

Håpet på medalje

Tidligere i sommer har han løpt både O-festivalen hjemme på Kongsberg, Sørlandsgaloppen og 4-dagers på Geilo. I tillegg har han trent mye ved siden av.

– Hva var målet før du dro til Levanger?

– Jeg ville prøve å ta en medalje en av dagene. At det ble gull, var kjempemoro.

På langdistansen gikk det ikke fullt så bra med 6. plass i yngste gutteklasse.

– Det gikk tungt på langdistansen. Jeg kjente sprinten i beina. I tillegg var det vanskelig, så jeg bomma litt. Jeg har ikke løpt så krevende løyper før, men jeg er fornøyd med 6. plass også, forteller Simen.

Fire idretter

Men det er ikke bare i orientering Kongsberg-gutten konkurrerer.

– Jeg driver både med skiskyting, fotball og litt langrenn, forteller han.

– Og hva er mest morsomt?

– Alt, egentlig. Og så lenge jeg synes det, kommer jeg nok til å fortsette med alt.

Etter Hovedløpet sto enda en «aktivitet» på programmet. Da dro Simen rett på konfirmasjonsleir like utenfor Kongsberg.

– Den begynte søndag og varte til tirsdag, så den første dagen fikk jeg ikke med meg, sier Simen Sommerstad Røste.