«To indre og vekk med’n», sa skøytekongen Knut «Kupper’n» Johannesen. På folkemunne har det blitt et begrep for alt du vil kvitte deg med på en enkel måte.
Ragne Wiklund kunne sagt det samme. Også hun er skøyteløper, endog på landslaget.
– Jeg kom faktisk hit rett fra ei uke på glattisen i Stavanger, forteller hun.

Ikke knirkefritt

Men det begynte ikke så bra i villmarka sør for Hommelvik.
– På langdistansen ble det en stor og en liten bom. Pluss en bitteliten en til, forteller Ragne Wiklund etter bronse bak Jenny Baklid fra Konnerud og Janne Tjørhom Aasheim fra Ganddal i første forsøk.
Heller ikke mellomdistansen gikk knirkefritt, selv om det ble gull foran Tjørhom Aasheim og Lene Berg Hansen fra Byåsen.
– Det ble flere bittesmå bommer. Jeg følte meg utrygg inn mot flere av postene. Det var vanskelig å få tak på kurvene, og allerede på 1. post ble det en sving. Jeg prøvde å nullstille, men det ble flere småbommer før jeg kom til passering.

Bak ved passering

Der hørte Nydalen-jenta at hun lå bak, men forsto samtidig at flere hadde bommet på den siste, korte sløyfa.
– Jeg hørte speakeren sa at Janne kom i mål da jeg løp mot nest siste, og tenkte at det kan være kunne mulighet hvis jeg traffde to siste. Mot sisteposten fikk jeg «tak på» høydene før søkket. Det var vel den eneste posten jeg var hundre prosent sikker på, humrer Ragne Wiklund.
– Sikkerheten selv var hun også på stafetten der hun gikk ut i tet sammen med Anna Ulvensøen på Nydalens 1. lag. Bakfra kom Fredrikstads Marianne Andersen halsende.
– Jeg var sammen med Anna på 1. post, men forsto snart at jeg var i front. Men jeg tenkte på Marianne da jeg gjorde en liten sving rundt en post, innrømmer Ragne.

Uventet

Nydalens ankerkvinne holdt unna, mens Marianne Andersen løp Fredrikstad inn til sølv sammen med søstrene Marie Olaussen og Kamilla Steiwer.
Trioen Tone Bergerud Lye, Pia Young Vik og Anna Ulvensøen sørget for dobbelt Nydalen på pallen med bronse.
– Dette føles veldig bra og viser hvor stor bredde vi har i klubben. Det var spennende, innrømmet Oda Scheele – også hun junior – som innledet på mesterlig vis for gulljentene.
Siri Ulvestad løp den andre etappen og er den eneste i trioen med stafettgull for Nydalen fra før.
– Dette var uventet, men veldig gledelig. Det er moro å lykkes sammen, og jeg tror dette var et resultat av mange stafettøkter sammen på treninger i Nydalen. Det var moro, oppsummerte veteranen på laget.

Tilbake på glattisen

Etter medaljeutdeling i regnværet i Mostadmarka var det bare å pakke snippesken og reise tilbake til glattisen for ankerkvinne Ragne Wiklund.
– Jeg har fått meg hybel og flyttet til Stavanger. Jeg rakk å være der ei uke før jeg dro hit til Trondheim, forteller gulljenta.
På skøytebanen slo hun igjennom med brask og bram for to år siden. I fjor var det stillere både rundt henne og resten av landslaget.
– I fjor fungerte ikke treningsopplegget. Det har vi tatt konsekvensen av og endret på før årets sesong. Nå ser det ut til å funke mye bedre både for meg og de andre.
Og bare for å berolige alle i o-miljøet, er Ragne Wiklund krystallklar på en ting:
– Jeg skal fortsette å løpe orientering.

Etterlengtet opptur

– Dette var deilig, sa Victoria Hæstad Bjørnstad etter å ha løpt inn til NM-sølv på langdistansen i Trøndelag.
Bare Andrine Benjaminsen var raskere enn Victoria i krevende skrålier i Mostadmarka sør for Hommelvik. Snaue fire minutter skilte de to i mål. Det forspranget sikret Andrine seg på de første 5-6 postene.
Derfra og inn løp Göteborg-baserte Victoria jevnt med gullvinneren.

Frustrerende

– Det har vært mye frustrasjon før i sesongen. Jeg har løpt en del konkurranser og hardøkter der det ikke har funket. Det er betryggende å vite at alt ikke har vært forgjeves, innrømmet 21-åringen etter sølvløpet.
Både sjukdom og skader har tidvis vært en utfordring for Fossum-jenta. Det samme med o-teknikken, og i Mostadmarka gikk det heller ikke på skinner fra start.
– Jeg bommet tre minutter i starten. Jeg var nok litt for «gira», men klarte å ta tak i orienteringa etter hvert. Da gikk det bra, forteller hun.

Takk til borger

Grunnen til det tilskriver hun klubbkamerat Borger Melsom.
– Jeg hadde ei økt med Borger rett før NM. Der fikk jeg noen gode tips, og jeg tenkte på den økta underveis i løpet.
Da det gikk som tyngst i tida før NM tok hun også grep treningsmessig.
– Jeg gikk ned fra to økter om dagen til ei. Annenhver dag kjørte jeg hardøkt. Jeg tror det var det jeg trengte for å få litt overskudd, forteller Victoria som var over to minutter foran Marie Olaussen fra Fredrikstad på en litt overraskende
bronseplass.


Tet-kvartetten unngikk de store feilene. Ingrid Lundanes bommet realt på 4. post, mens favoritten Andrine Benjaminsen var for defensiv og rundet for mye i første del av løpet. Victoria Hæstad Bjørnstad stemplet på sølvplass på 12. post, men gjorde småfeil mot slutten der Andrine hadde fått opp farta. Fra 11. post og inn knappet Andrine inn 26 sekunder på gullvinner Andersen som vant med 1.08.

Har fått «teken»

På mellomdistansen løp Victoria Hæstad Bjørnstad inn til 4. plass, snaue to minutter bak gullvinner Marianne Andersen.
– Jeg synes egentlig også det var et bra løp, men jeg «safet» kanskje litt i overkant mot slutten av løpet. Men etter to gode løp her føler jeg at jeg har fått litt «teken» på o-teknikken i skogen igjen – ikke bare på sprint, oppsummerer Victoria Hæstad Bjørnstad.
Også Ingrid Lundanes fra NTNUI fikk en opptur med bronse på mellomdistansen, mens klubbvenninne Ane Tuomisto fulgte hakk i hel på Victoria på 5. plass.
– Seks slike er ingen dårlig uttelling, humrer Marianne Andersen etter å ha sikret seg kongepokalen på mellomdistansen i D21.
Andrine Benjaminsen måtte ta til takke med sølv, mens Ingrid Lundanes knep bronsen.
Veteranen fra Fredrikstad måtte imidlertid sjekke kongepokal-fangsten før hun dro til Trøndelag.
– Det var et innlegg på Facebook der det sto at jeg hadde – ja, var det seks eller sju kongepokaler fra før. Derfor måtte jeg sjekke før løpet i dag. Det riktige er fem, i 2004, 2007, 2008, 2009 og 2016 og nå i 2020. Derfor ble dette den sjette, så får vi se om det blir den siste.

Sto over langdistansen

Helt siden VM på hjemmebane i Trondheim i 2010 har 40-åringen slitt med gjentakende skader. I år intet unntak.
– Jeg hadde et tretthetsbrudd i vinter og har brukt sommeren til å bygge meg opp igjen. Før NM har jeg slitt med en vond akilles. I samråd med legen valgte jeg å stå over langdistansen. Det var surt, men av erfaring vet jeg at du ikke bør trosse det jeg oppfattet som et klart legeråd. Det tar den tiden det tar å lege en skade, påpeker Marianne Andersen.
Selv om hun var flere minutter bak Andrine Benjaminsen på NM ultra i august, var det en viktig «realitysjekk» for den opprinnelige Konnerud- jenta. Og til mellomdistansen i Trøndelag følte hun seg endelig klar.

Soleklar favoritt

– Jeg anså Andrine som en soleklar favoritt til å vinne i dag også, men håpet på en sjanse dersom hun bommet, forteller Marianne.
Og det gjorde Lillomarkaløperen til gangs, men heller ikke gullvinner Andersen gikk feilfritt gjennom den krevende mellomdistansen i Mostadmarka.
– Jeg fikk en litt rufsete start og gikk for høyt inn mot 3. posten. Derfra prøvde jeg å være offensiv og følte jeg turte å slippe meg løs i skråliene. Kanskje hadde jeg også en liten fordel av at jeg har bodd her i Trondheim i fem år. Selv om det er lenge siden, vet du hva du kan forvente deg av terreng her i Trøndelag, oppsummerer Marianne Andersen – 16 år etter at hun tok sin første kongepokal.

Gir tsjekkia en sjanse

Nesten like lenge har hun deltatt internasjonalt. Sitt første VM løp 40-åringen i Japan i 2005. Da ble det sølv på stafetten sammen med Marianne Riddervold og Anne Margrethe Hausken.
Når går hun for et nytt mesterskap.
– Jeg har vel konkludert med at jeg satser mot Tsjekkia neste år. Forutsetningen er at jeg holder meg skadefri. Jeg merker for hver ny skade at det er et ork å starte med rehabilitering og opptrening. Så selv om det neppe blir forberedelser i Tsjekkia i høst, håper jeg på en vaksine og åpning som gjør det mulig å arrangere VM der neste år, sier 40-åringen.

– Jeg hadde håpet på en NM-medalje, men følte at løpet ikke var kjempebra. Jeg hørte at jeg ledet ved passering, og selv om det ble noen småfeil, holdt det heldigvis til gull, sier en fornøyd nordtrønder.
Til daglig er han elev ved Steinkjer videregående skole.

FRIIDRETTSLINJE

– Der er det ei landslinje i friidrett som jeg går på. Jeg har også løpt litt friidrett, men ikke så mye i det siste, forteller gullgutten.
For to år siden vant han langdistansen i H15 på Hovedløpet i Kristiansand. At årets NM gikk ikke mange mil sør for hjembygda Verdal, tror Martin kanskje talte til hans fordel.
– Det er kanskje en liten fordel å kjenne terrengtypen. Da vet du hvordan du skal håndtere terrenget, refl ekterer han.

BEST I SKOGEN

Selv om han både har løpt litt friidrett og gjerne løper sprint også, er ikke unggutten i tvil om hvor han trives best.
– Det er nok i skogen. Det er kanskje der jeg er aller best. Jeg har også trent bra i hele sommer og følte jeg var godt forberedt til NM, sa junioren som også løp inn til en respektabel 7. plass på mellomdistansen.
På den lengste NM-distansen ble det for øvrig bronse til Kornelius Kriszat- Løvfald fra Nydalen, slått med 26 sekunder av gullvinner Martin Vehus Skjerve.

Strekket til 9. posten ble på mange måter avgjørende for medaljekampen i H17-18. Gullvinner Skjerve hadde ikke ledet løpet før han stemplet på 9. Frols Tobias Alstad ledet med ett minutt på 8. post, men gjorde en feil inn mot posten og tape over to minutter til Skjerve.

For at kongepokalen glapp, irriterte 25-åringen fra Lillomarka lenge etter at konkurransen var ferdig. – Det satt fortsatt i da jeg våknet i dag tidlig. Å gjøre sesongens dårligste løp i sesongens viktigste konkurranse irriterer meg fortsatt, sa Andrine Benjaminsen etter at NMuka i Trøndelag var over.

CRUISEKONTROLL

For ingen var større favoritt før NMuka enn den suverene vinneren av NM ultralang i august.
Og langdistansen gikk nærmest på cruisekontroll.
– Jeg løp trygt og sikkert, uten å slippe meg helt løs. Litt «safe» og med kontroll nok til at det holdt til å stå øverst på pallen.
Også på kvaliken til mellomdistansen løp hun kontrollert og sikkert inn til seier i sitt heat. Alt lå liksom til rette for en kongepokal dagen etter.

NULLKONTROLL

Slik gikk det ikke.
– Jeg hadde nullkontroll og fi kk en midt i fl eisen, innrømmet Andrine Benjaminsen etter å ha «fått juling» med drøye minuttet av kongepokal- vinner Marianne Andersen.
Sølv var knapt nok mager trøst for 25-åringen, som returnerte til studier i Danmark etter NM-sprintene i Haugesund siste helga i september.

Andrine Benjaminsen ledet hele løpet, men gjorde bort et par minutter 7. og 10. post. Victoria Hæstad Bjørnstad feilet i starten, men fi kk deretter tak i trønderterrenget. Fra 3. post tapte hun bare minuttet til Andrine.

Kinneberg tok ingen sjanser

Med en liten «kjenning» i hamstringen tok Eskil Kinneberg ingen sjanser og brøt langdistansen etter dårlig fl yt og en saftig bom på 5. posten.

Et par uker før NM slo Kinneberg fl ere av de beste svenskene på en langdistanse i Västervik. Mange hadde tippet den Falun-bosatte 28-åringen som en gullkandidat både på lang- og mellomdistansen i Trøndelag.
Slik gikk det ikke. Etter å ha brutt «langen, ble det 7. plass på mellomdistansen og den sure 4. plassen som ankermann for Raumar på stafetten.
– Det er ingen fare. Det der med hamstringen er ikke noe problem, og det var ikke derfor jeg brøt langdistansen. Men med tre gjenstående løp her i NM og SM helga etter, tok jeg ingen sjanser da jeg bommet på langdistansen, forteller Kinneberg.
Han mistenker overtenning resulterte i at han aldri kom inn i det på den lengste distansen. Litt bedre gikk det på mellomdistansen. – Der ble det to dårlige poster. Resten gikk bra, men jeg hadde trodd jeg skulle gjøre det litt bedre. Eskil Kinneberg har trent godt i lengre tid og gjort fl ere gode løp i Sverige i sommer. Likevel er det lenge siden han har løpt viktige konkurranser. – Jeg gikk jo skadet det meste av sesongen i fj or, så VM for to år siden er faktisk de siste viktige løpene før NM her i Trøndelag. Det hadde kanskje litt å si for at det ikke gikk bedre, oppsummerte 28-åringen fra Romerike.

Mester Olav la ikke skjul på at han var på rekordjakt før han dro til Trøndelag. Fem år på rad har han vunnet langdistansen i NM. Det samme er det bare Egil Johansen som kan skilte med.
Med nok en seier ville 32-åringen blitt historisk og den ubestridte kongen av langdistanse i NM-sammenheng.
Før mesterskapet advarte Lundanes likevel mot to løpere; Audun Heimdal og Jon Aukrust Osmoen.
Og ikke uten grunn, skulle det vise seg.
For 23 år gamle Heimdal var også sugen på NM-gull – sitt aller første som senior. I Mostadmarka detroniserte kan O-kongen da han løp inn til gull, drøye to minutter foran Osmoen og med Lundanes ytterligere noen små sekunder bak på bronseplass.

Ekstra gøy i år

– Det var veldig gøy. I og med at det ikke ble noen internasjonal sesong i år, ble NM sesongens høydepunkt både for meg og sikkert mange andre. Det gjorde det ekstra stas, forteller Audun Heimdal.
Konnerud-gutten, som nå løper for NTNUI, legger ikke skjul på at han hadde store ambisjoner etter mange gode løp før i år.
– Målet var å ta NM-gull. Jeg har følt meg bra på alle distanser i år, egentlig. Men det er ikke gitt å klare å vinne en lang distanse, sier Heimdal.
Det fikk kan merke under NM ultralang i august. Der tok han igjen Jon Aukrust Osmoen med to minutter, men fikk det tungt mot slutten og måtte se Nydalen-løperen rykke ifra og knipe gullet.

Se kartanalysen her:
NM Kart H21

 

Revansje

Også i Mostadmarka sør for Hommelvik hentet han inn Osmoen med to minutter mot slutten av løpet. Men nå sto han distansen og sørget for revansje fra nederlaget på ultra- NM.
– På NM-ultraen fikk jeg det tungt mot slutten, men tok med meg at jeg løp bra teknisk selv om jeg var sliten. Så jeg visste jeg kunne gjøre en bra langdistanse her i NM, sier gullgutten.
På mellomdistansen gikk det ikke like bra. Kanskje kom det en liten reaksjon etter gulløpet på langdistansen.
– Mellomdistansen var kanskje årets dårligste løp. Det var litt kjipt, men jeg vil heller stå igjen med ett toppløp og ett dårlig enn to middels gode løp, forsikrer Audun Heimdal.

Ung «power»

Da han mislyktes, var det et par andre unggutter som sto fram.
Håvard Sandstad Eidsmo løp noe overraskende inn til gull og kongepokal på mellomdistansen, dagen før han fylte 22 år. Freidigløperen slo Olav Lundanes med 18 sekunder, mens en annen unggutt fra Next generation-laget, 21 år gamle Lucas Liland fra Nydalen, løp inn til bronse i sitt første seniormesterskap.
– Jeg var langt nede etter 10. plass på langdistansen. Jeg husker ikke når jeg sist var så skuff a. Men etter en positiv kvalik, steg sjøltilliten litt før finalen på mellomdistansen. Og da jeg kom til arenaen og hørte klubbkamerat Mikkel Holt hadde vunnet H17-18, forsto jeg at her var det muligheter i realt trønderterreng, forteller Eidsmo.
For etter en liten miss i starten, fikk trønderen opp farten på de litt lengre strekkene, fant roen og tok et populært NM-gull på hjemmebane.

Spesifikk trening

Til daglig bor og studerer han i Göteborg. Der har han selskap med flere norske o-løpere, men da koronaen kom, forsto Eidsmo at dette ikke ville bli noen vanlig sesong.
– Helt siden koronaen kom har jeg trent spesifi kt med tanke på NM-uka. Det har helt klart vært sesongens store mål, forteller han.
Og målet har vært klinkende klart.
– Jeg har sagt at målet har vært en medalje, men egentlig har jeg ment gull.
Medalje hadde ikke Lucas Liland mål om før har dro til Trøndelag, selv om også han har hatt en fin sesong med mange god løp.
– Jeg håpet på topp seks. 6. plass på langdistansen og bronse på «mellomen» er bekreftelsen på at jeg har tatt en steg. Det er kult å se at det er mulig for oss unggutta å matche VM-løpere som Olav og Magne, forsikrer 21-åringen som bor og studerer fysikk i Uppsala.

Ingen unnskyldning

Olav Lundanes har ikke for vane å komme med bortforklaringer dersom han blir slått. Ei heller etter ei NM-helg uten gull i Trøndelag.
– 2.- og 3. plass er litt skuffende. Det er alltid morsommere å vinne, men i år var jeg bare ikke god nok, meldte O-kongen.
I stedet lot han seg imponere over ungguttene som nå ser ut til å storme fram og utfordre de etablerte løperne på elitelaget.
– Det var ikke overraskende at Audun vant langdistansen. Han har vært best i hele år. Litt mer overraskende var det at Håvard tok gull på mellomdistansen, selv om jeg synes det var en større skrell da Eirik Langedal Breivik vant i fjor. Håvard viste blant annet på den siste etappen i Fjord-O at han har farten inne. Og alle trøndere under 25 har jo vist her i helga at de er gode på hjemmebane – ikke minst på stafetten som Freidig vant.

Internasjonalt?

Lundanes tror flere av de unge løperne har tatt et steg i år og er spent på hva de kan prestere internasjonalt – forhåpentligvis neste år.
– Både Audun og andre ser ut til å ha hatt en fin utvikling i år. Men en ting er å prestere her hjemme, noen annet internasjonalt, påpeker han.
For «Mester Olav» har sett flere falle igjennom når de har fått sjansen utenlands.
– Det blir spennende å se hva en løper som Audun får til neste år, sier han.
Det innrømmer også den nybakte norgesmesteren på langdistanse at han er spent på.
– Jeg har noen topp 20-plasseringer etter greie løp internasjonalt fra før. Men jeg håper å ta noen skritt opp fra det, og gleder meg veldig til å se hva det holder til neste år, sier Audun Heimdal – hærfører for de unge, fremadstormende herreløperne i årets NM.