– Med fem medaljer kan vi ikke si annet enn at det har vært et bra mesterskap. At vi ikke toppet nasjonskåringen skyltes dårlige resultater på sprinten.
Det sier Eskil Gullord, trener for Next Generation-laget og hovedleder for VM-troppen.
– Ut ifra det utøverne sier, ble vi tatt litt på senga på sprinten. Vi var ikke forberedt på så mye og ofte retningsforandringer. Med retningsendringer hvert 8-10 sekund, klarte vi ikke å akselerere opp igjen i høy nok hastighet. Det ble vi straff et for, sier Gullord.
START-STOPP-TRENING
Han slår fast at vi som nasjon fortsatt har en vei å gå.
– Men dette er momenter dere har trent på?
– Jo da, vi har trent en del på det. Next Generation-gruppa var i Skottland tidligere i sommer og presterte bra. Dette var enda mer ekstremt og mye oftere retningsendringer enn jeg har sett på tidligere mesterskap. Da blir det start og stopp hele veien og det gikk rett og slett ikke fort nok for våre. Veivalgene var greie å ta ut, men løpsteknisk gikk det ikke fort nok. Det er tydelig at vi har en vei å gå selv om vi ikke står på stedet hvil.
– Har jobben i forkant vært for dårlig?
– Jeg tror at vi har gjort mye bra, men vi må trene enda mer løpsteknisk og på start-stopp-øvelser.
– Er dette nøkkelen?
– Ut i fra svarene vi har fått på «rerun», der løperne løpere samme løypa med kort tids mellomrom, er det flere som løp nærmere to minutter raskere på annen gangs forsøk. Det gjøres mye bra, men jeg tror vi må ut å få bank – trene på å løpe fort.
– IMPONERT OVER KASPER
I skogen var det derimot mye å glede seg over selv om medaljen manglet blant jentene.
– Kasper Fosser viser at han er verdens beste junior og imponerer ved å omstille seg etter missen på sprinten og seinere til hver distanse.
– Sølvet til Elias Jonsson er gledelig og vel fortjent etter et par år med trøbbel.
– Lukas Lilands bronse på mellomdistansen var også utrolig morsom. Han hadde litt stang ut på langen, men reiste seg og gjorde et av sine beste løp noensinne på mellomdistansen.
– Einar Melsom har også tatt voldsomme steg både i skogen og på sprinten, men traff ikke helt teknisk. I tillegg til stafettguttas maktdemonstrasjon var Anine Lomes fjerdeplass på langen sterk for en som har vært ute nesten to år.
– HØYERE LØPRSFART
– Hva er du mest skuff et over?
– Noen er jo litt mer fornøyde enn andre, men en gjenganger var jentene som kom inn og sa det måtte trenes på høyere løpsfart.
– Var det overraskende?
– Både og. Vi var vel ganske klar over at mange østeuropere har liknende terreng og løper styggfort, men det er bra at løperne ser det selv. Det var positivt med stafetten og to lag topp- 10 etter seks gode etapper. Det var synd at Anine ble matforgiftet siste kvelden og noe redusert på sisteetappen, sier Eskil Gullord og legger til:
– Individuelt burde det vært bedre for jentene. At det for de fleste dreier seg om farta i skogen – det er det ingen tvil om, sier han og sender en annen klar oppfordring mot klubbene.
– Mange må bli langt bedre til å bruke kompass og løpe på retning. Det må vi ta tak i – og jobben må gjøres ute i klubben. Få vet hvor mye Olav Lundanes har trent «på kompass», men jammen har han blitt god. Kan du løpe på kompass, kan du ofte gjøre det enkelt – og raskt.
