Kristen brukte ett årsverk på VM-kartene

– Jeg har synfart i 32 plussgrader og 11 minus, og tipper jeg har brukt 1600-1700 timer på VM-kartene, sier 60-åringen fra Ås.

– Ett årsverk, med andre ord?

– Ja, for vanlige folk så. For meg er nok ett årsverk en god del flere timer.

 

KORTENE TETT TIL BRYSTET

Den erfarne karttegneren har brukt to år på å ferdigstille VM-kartene.

– Det er snakk om to områder, ett ved Mørk gård der alle finalene foregår samt Knatterudfjellet som skal brukes til kvalifisering på mellomdistansen. I tillegg er det snakk om et lite område til Model Event ved Rudskogen, avslører han.

– Hvor mange kvadratkilometer er det snakk om totalt?

– Det kan jeg ikke si. Det er sperret nær 100 kvadratkilometer med kart. Dersom jeg avslører hvor mange kvadrat jeg har synfart og tegnet, begynner folk bare å spekulere.

– Men du kan kanskje si hvor mange kilometer du har gått for å synfare VM-kartene?

– Nei, jeg går uten GPS. Jeg har rett og slett ikke peiling. Men jeg tror jeg ligger over snittet på de fleste arbeidsplasser hvis du målet skritt, humrer 60-åringen.

 

GOD HJELP

Finaleterrenget ved Mørk gård er ifølge Kristen Treekrem jomfruelig mark. Kvaliken på Knatterudfjellet går i et område som sist ble kartlagt i 1975.

– Det i seg selv er spesielt. Vanligvis synfarer du ved hjelp av gammelt kart og laserhøydekurver, forteller han. I stedet har han fått god hjelp fra Terje Mathisen, Agnar Renholen og Roar Forbord med å «klargjøre» kartet.

– Terje og Agnar har lagd vegetasjon basert på det vi kaller «punktskyer». Roar har konstruert det han har sett basert på veldig gamle kart. Det har vært til stor hjelp. Det samme med kontrollørenes tilbakemeldinger. Det har vært en trygghet å ha de. IOF krever at VM-kartene er klare ett år før mesterskapet og Treekrem leverte kartene 15. august i fjor. I sommer har han bare fi npusset løpstraseene etter innspill fra løypeleggerne.

 

UTFORDRENDE VÆR

Sommeren 2016 var våt og regnfull i Østfold. I fjor var det knusktørt og rekordvarm. Det har budt på visse utfordringer.

– Det var jævlig varmt og jævlig tørt i hele fjor sommer. Det som var store, upasserbare bekker i 2017, lå der som åpne steinrøyser i fjor. Å tegne inn vegetasjon blir også utfordrende når det er så ekstremt, forsikrer Treekrem.

Da er det kjekt å ha vært ute en sommerdag før. Allerede som 15-åring begynte Kristen å tegne kart på eget initiativ hjemme på Ås. Det første offi sielle var å tegne skolekart for Ås kommune da han var 18.

– Også blir dette ditt tredje VM-kart?

– Ja, jeg lagde kartet til klassisk-distansen ved Grimstad i 1997, da Vidar Georg Ydse lagde kartet til mellomdistansen og stafettene ved Arendal. Også delte jeg og Roar Valstad VM-terrenget i Trondheim mellom oss – cirka halvparten på hver.

 

60 KVADRAT I ÅRET

60-åringen mener det ikke er noen stor forskjell på å synfare et vanlig kart og et kart som skal benyttes til VM.

– Egentlig er det ganske likt. Men det ligger jo litt i bakhodet at verdens beste løpere skal bruke det, sier han.

– Hvor mange kvadratkilometer synfarer du i snitt hver år?

– Cirka 60. I gamledager med kart i målestokk 1:15.000 kunne det bli litt mer. Nå som vi har fått laserkurver ligger det kanskje nærmere 50 kvadratkilometer i året.

– Det betyr at du har synfart noe slik som 2400 kvadratkilometer i løpet av 40 år. Et like stort areal som Vestfold fylke?

– Det blir ikke helt riktig, veit du…

– Hvordan det?

– Noen kart har jeg synfart både tre, fire og fem ganger. Så arealet totalt blir ikke så stort. Men du kan si jeg har gått over ei flate tilsvarende Vestfold fylke, kanskje.

 

SISTE VM-KART

– Og hvis det blir et nytt VM i Norge om 10-12 år

– blir Kristen Treekrem karttegner også da?

– Nei, da får andre overta. Det er et ærefullt oppdrag å få tegne VM-kart, og spesielt i år som VM går så å si i nærområdet. Det var en slik jobb du bare må ha. Det er bare en halvtimes biltur fra Ås til årets VM-terreng. Til Grimstad var det fire timer med bil, til Trondheim sju. Men dette blir mitt siste VM-kart, ja. Helt sikkert, forsikrer Kristen Treekrem.

Nå gjenstår bare finpussen på VM-kartene. I slutten av juli trykkes de hos OK-Trykk i Halden. Så er det bare å vente spent på tilbakemeldingen fra verdens beste o-løpere for den erfarne VM-karttegneren fra Ås.

Medaljehåpet

– Målet i VM er medalje både individuelt og på stafetten, innrømmer Fredrikstad- jenta.

Siden langdistansen i VM i Latvia i fjor har 26-åringen ikke vært dårligere enn nummer fem på noen skogdistanser. På verdenscupen i Finland i juni ble det 5.- på mellomdistansen og 3. plass på den påfølgende jaktstarten.

 

IKKE PERFEKT

– Ingen av løpene i Finland var perfekte. Jeg gjorde feil i begge løpene. På jaktstarten gikk det veldig bra til nest siste post før runding inne på arenaen. Den bommen ødela litt av helhetsinntrykket. Det ble ikke toppscore på noen av løpene, analyserer Kamilla.

Formen, derimot, er hun fornøyd med snaue to måneder før VM.

– Det er fint å se at den er slik den bør være for å kjempe i toppen.

– Gir det ekstra sjøltillit?

– Ja, det gjør jo det. Det er ikke mange som har bedre fysisk kapasitet enn meg. Det gir trygghet, innrømmer FSK-løperen.

På jaktstarten knappet hun inn nær ett og et halvt minutt på Tove Alexandersson fram til bommen rett før passering arena. 26-åringen fra Borlänge vant oppskriftsmessig begge løpene.

– Er det mulig å gjøre noe med henne i VM?

– Ja, jeg tror det er mulig å utfordre henne. Personlig tror jeg sjansene er størst på langdistansen. Men Tove gjør nesten aldri feil. For min del handler det om å gjøre den tekniske gjennomføringen enda bedre. Å unngå feil, rett og slett.

Få kjenner Østfold-terrenget bedre enn Kamilla Olaussen.

 

SKADEN EN VANESAK

– Det gir jo en trygghet å kjenne terrengtypen så godt. Jeg tror den passer meg bedre enn terrenget i Finland fordi det blir enda tyngre; mer kjemping mot undervegetasjon og mer kupert, sier Kamilla.

– Hva med skader? Er du kvitt de nå?

– Jeg sliter fortsatt hele tiden, men det har blitt en vanesak for meg. Jeg har blitt god til å gjøre det best mulig ut av hver dag, og jeg er flink til å velge kartøkter med omhu. Jeg løp lite i vinter, men føler på en måte at jeg gjør det beste ut av forutsetningene. Så håper jeg det er godt nok til en VM medalje, sier Kamilla Olaussen.

 

TO JOKERE

En som vet alt om skader, er Marianne Andersen. I perioder har Konnerud-, nå Kristiansand-løperen, vært ikke-fungerende helt siden etter VM i Trondheim i 2010.

I Finland løp 39-åringen inn til 12. plass på mellomdistansen og avanserte en plassering på jaktstarten. Veteranen har en jobb å gjøre for å kjempe om individuelle medaljer i VM.

En annen veteran, Anne Margrethe Hausken Nordberg, har konkurrert lite i vår og sommer, og løp heller ikke verdenscupen i Finland. Men i likhet med Marianne Andersen, har veteranen fra Nydalen den nødvendige rutinen og erfaringen til å prikke toppformen til VM. Forhåpentligvis.

 

Junioren

Etter ankeloperasjonen seint i november har det blitt mye alternativ trening for 20-åringen som siden august 2018 har han vært en del av IFK Göteborgs treningsmiljø. Det har vært gode måneder der klubbens hovedmål, «å vinne Tiomila», kunne hukes av med Kasper på en av nøkkeletappene.

Siden har han vist at han også holder farten til seniorene. I vårløpene. I testløpene. I NM Ultra, men bare delvis under verdenscupåpningen i Finland.

 

– JUNIOR-VM ER MÅLET

Da Veivalg besøkte Heming-junioren i studentboligen han deler med en annen IFK-er, trønderen Andreas Sølberg, var det lenge igjen til mye, men ting var på stell. At gangen var full av treningssko, at en sykkel sto på stua og at det nok kunne kjennes en liten eim av treningstøy, er sånn det skal og må være når to o-løpere med klare mål deler noen kvadratmeter.

– Det er junior-VM i Danmark jeg trener for. Verdenscupen i Finland er mål to, sa Kasper Fosser da. Men allerede den gangen i april la han til:

– Det er fire VM-plasser. Jeg skal ikke nekte for at det kan være en mulighet å løpe VM i Østfold.

 

– VM-TOGET HAR GÅTT

Fordi junior-VM i Danmark krasjer med VM-testløpene, var V-cup-åpningen i juni hans store mulighet til å løpe seg inn i VM-troppen. Det gikk ikke helt som han håpet og mange trodde.

Kasper Fosser var ikke å se høyt på listene. Han skylder ikke på det selv, men faktum er at hetebølgen i Finland slo ham ut. – Før junior-VM i fjor hadde jeg forberedt meg til varmen. Nå var jeg uforberedt. Strikken røk etter ti minutter. Da var det game over og mye tull selv om jeg kjente at formen var god, sier Kasper. Han innrømmer at han er litt skuffet. – Jeg klarte ikke det jeg hadde håpet på, sier han og legger til:

– Juinor-VM er fortsatt hovedmålet. VM-toget har nok gått. Jeg har ikke flere muligheter til å vise meg fram.

Men: Landslagssjef Jørgen Rostrup inviterte med Kasper Fosser til VMsamling i Østfold i juni. Der var han best begge «testløpene», både mellom og langen. Og hvis 20-åringen også gjør junior-VM til en suksess, kan han utvilsomt være en del av VM-troppen.

 

LANGTIDSPLAN KLAR

Idet vi skriver mai, er det tre konkurranser han har plottet inn i sin langtidsplan. Løp som i rekkefølge får sitt fokus med forberedelser til å stille best mulig forberedt.

● 2019: Junior-VM i Silkeborg, Danmark

● 2020: Sprint-VM, Jylland, Danmark

● 2021: Skogs-VM Tsjekkia

 

– 2020 er et mål. Ikke uttakingsløpene, men selve VM, sier han.

Han håper på fortsatt progresjon og mener det er muligheter for å kjempe høyt på VM-lista.

– Akkurat nå er det kanskje et halvminutt opp til de beste. Det er en lang vei, men ikke umulig å hevde seg helt der oppe.

Og da snakker 20-åringen som egentlig studerer fysikk, men som satser orientering og bruker «resten av tida på studier», om medalje.

– Jeg har hatt såpass framgang og det er så gøy at det er vanskelig å fokusere på annet enn trening. Planen er en master. Det tar normalt fem år – det kan hende det blir 10, sier han.

Han skryter av månedene i Göteborg, men nekter ikke for at han savner de der hjemme. Det er langt til bestefar Per Fosser som har vært hans trener og mentor helt fra starten av. Det er langt til trener Eskil Gullord som har fulgt ham de siste årene. Men det snakkes mye i mobilen, og Kasper har for lengst blitt god til å trene seg selv.

 

– SKILLER MEG LITT UT

Kasper Fosser innrømmer at han ikke er som de fleste andre på vei mot målet – å bli best i verden.

– Jeg skiller meg nok litt ut. Jeg har fullt fokus på kvalitet og intensitet – ikke antall timer. Det er nok ikke så mange andre o-løpere som gjør slik jeg gjør. Ofte kjøres det etter min mening for mye rolig, sier Kasper som tror Eskil Kinneberg og landslagssjef Jørgen Rostrup – i hans tid som toppløper – er nærmest Fosser-modellen.

– Hvorfor velger du en annen modell?

– Jeg har ikke sett så mye på hva andre o-løpere gjør; Jeg har sett på kravene. Hva må til for å bli best? Istedenfor å se mot langrenns-modellen, finner jeg det mer naturlig å hente ideer fra friidrett og løping, sier han.

 

«TRENINGSFILOSOFI-NERD»

Sisteårsjunioren leser mye. Han leser forskningsrapporter. Han leser med interesse hva friidrettstoppene internasjonalt har gjort. Hva maratonmannen Sondre Norstad Moen som har lagt ut alt på nettet, skriver – og selvsagt Gert Ingebrigstens tanker og modell.

Mens andre o-løpere ofte kan stemples som kart-nerder, er Kasper mer en «treningsfi losofi -nerd».

– Jeg har jo sett mye på Thierry Gueorgious økter. Han kjørte mye intensivt på kart. Det fungerte for ham. Jeg tenker at o-øktene skal være i høy intensitet, at øktene skal være konkurranselikt. Derfor kjører jeg gjerne tre intensive kartøkter i uka – en eller to av dem er gjerne konkurranse. Jeg mener mange har for mye dødtid på kart.

– Hva konkret jobber du for å bli bedre på?

– Det er jo junior-VM i danske Silkeborg med bratte, halvlange bakker som er hovedmålet denne sesongen. Derfor jobber jeg hardt for å løpe fort i motbakker. Det har blitt mange økter på mølle – terskeltrening – for eksempel 4 min x 8-økter eller korte økter på 1-2 minutter – totalt 15-20 minutter.

 

TRENER PÅ Å TRENE

– Du reiser til junior-VM med mål om gull?

– Det er ikke noe poeng å sette gullmål selv om jeg vet at jeg kan vinne alle distansene. Men på hver distanse vil målet der og da være gull. At jeg er god nok til å klare det.

– Men i det lengre løp er det ingen som bryr seg om et gull eller flere fra junior- VM?

– Det er et godt poeng. Det er bare et steg mot senior-VM, men i år er det et naturlig mål og god trening for seinere. Det er fint å trene på å trene. Jeg tar med meg erfaringen når jeg starter treningen mot neste mål – sprint-VM 2020. Det blir paddeflatt. Deretter skogs-VM i Tsjekkia med mye motbakker. Når et mål er unnagjort, vil jeg bruke det siste året til å trene mot disse mesterskapene.

 

FOSSER-ØKTA

Ankelskaden som tvang ham til en ny operasjon før jul, gjorde at han holdt igjen på antall terrengøkter på våren. Han er ikke bekymret over det. Fortsatt er det de korte distansene han jobber mot.

– Men måten jeg trener på passer etter min mening både for skog og hardere sprintunderlag.

Og selvsagt: han har funnet sin egen modell som ivaretar både egenskapene som kreves som sprinter – og en ankel som foreløpig ikke tåler for mange terrengøkter.

– Fotballbaner finnes over alt, begynner han.

– De er stort sett i samme størrelse og har gress. Jeg har kjørt en del økter i åttetall langs linjene. 20 x 1,5 minutter gir sju 90 graders vendinger på hvert drag. Det krever akselrasjon «rundt hushjørnene» og kan sammenliknes med sprint, sier han og legger til:

– Jeg har skaff et meg en laktatmåler. Da har jeg kontroll på hva jeg gjør, hvor jeg ligger i intensitet.

– Som en del av suksessklubben IFK Göteborg, hva er det beste ved å være o-løper i byen?

– At vi slipper snøen og har barmark hele vinteren er jo viktig. Så er det treningsomgivelsene og menneskene som er her. Det er gøy å være en del av en slik treningskultur, og det hjelper å ha sterke løpere rundt deg. Du blir hele tiden minnet på hva som kreves av innsats.

– Og det verste?

– Myrene! De er så tuete. Når det har regnet, blir det bare vann og bush.

Møt 4 medalje-kandidater

– Hva er ditt mål for VM?

– Å vær i posisjon til å kjempe om medalje. Jeg vil ikke si at jeg må ha en medalje for å være fornøyd, for jeg vet hvor tøft det er. Men målet er medalje. Sannsynligvis er mellomdistansen og stafetten mine største muligheter.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Jeg har vært i relevant terreng mer nå enn hva jeg har vært foran tidligere VM. Jeg er usikker på hvor mange dager, men 35 – 40 dager fra august i fjor. Og jeg vil være i Norge 2 uker i juli. -Fokuset har vært å trene mer i relevant terreng, og få selvtillit i VM-terrenget. Mer trening og mer fokus – etter at jeg avsluttet studiene – gjør at jeg skal være godt forberedt.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

-Kvantiteten av fint terreng og gode kart er hovedforskjellen. Vi har gode terreng og kart i Frankrike, men det kan ofte være langt å reise. Høy kvalitet på kart over fint terreng gjør det til en nytelse å være i Østfold å trene.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– At det alltid er noe nytt som møter deg. En gjør aldri det samme. Under konkurranser, kommer en alltid opp i nye situasjoner, som en må tilpasse seg – og takle etter beste evne. -I tillegg møter vi – som o-løpere – mange hyggelige personer på mange fine steder.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

-Det er det største en kan oppnå i orienteringsidretten. Og en VM-medalje – uansett valør – er veldig stort.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

-Tro på at en kan klare det. Og ta steg for steg – ikke forsøke å forsere utviklingen. Sett alltid nye mål og ta steg for steg.nAlle kan ikke lykkes, men prosessen med å jobbe mot et mål er også nyttig.

 

– Gi oss fire navn som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Olav Lundanes, Daniel Hubmann, Gustav Bergman og Magne Dæhli.

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

– Ikke egentlig. Idretten er min største interesse, men kanskje jeg kunne brukt mer tid på å lære meg flere språk – som jeg synes er moro.

 

– Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag?

– Zinedine Zidane. Det er mitt største idol.

 


 

– Hva betyr det for deg å være en del av Tyrving?

-Mest av alt er det utrolig moro å løpe der. Da jeg skulle bytte fra OK Tisaren, så jeg først av alt etter en god klubb. Og deretter var det viktig med et bra miljø. Jeg synes det er viktig å trives i klubbmiljøet. Og det gjør jeg virkelig i Tyrving.

 

– Hva er ditt mål for VM?

– Målet er å kjempe om medaljer. Det spiller i utgangspunktet ikke så stor rolle om det er på mellom- eller langdistanse, men det er nå slik at jeg mangler den etterlengtede medaljen på VM-langdistanse. Og da er det hovedfokus.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Jeg har allerede vært til sammen over en måned i Norge og trent. Så kommer jeg til å være i Norge i hele juli for å forberede meg til VM i Østfold.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

– Dere bruker Emit, det er den største forskjellen, sier han med smil om munnen og sin karakteristiske latter, før han fortsetter: – Selve idretten er ikke så forskjellig. – Eller i Norge er det ofte arena ute i skogen, mens vi i Sveits gjerne har arenaene innendørs i idrettshaller. Ellers er ikke forskjellene så store. Men selvfølgelig; i Norge er det mye finere terreng.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– Det ukjente før start. Du drar ut i naturen, ofte i ukjent terreng – som gjerne er nydelig. Ved start kan du være så godt forberedt som mulig, men likevel vet du aldri eksakt hva som venter deg under konkurransen. Den spenningen før start er veldig fascinerende, og noe jeg setter veldig pris på.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– Det betyr mye. Da jeg vant mellomdistansen under VM i Sverige 2016 – var jeg den første herreløperen fra Sveits som vant VM i Skandinavisk terreng. Det var utrolig stort. Og om jeg skulle lykkes med å gjenta det under VM i Østfold, vil det være prikken over i’en.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Først må de være dedikerte til idretten. Ikke besatt, men jeg tror det er viktig at du er veldig fascinert av kartstudier, trening og at du liker å dra til konkurranser på nye steder. Det er ikke bare moro om en kal gå helt til topps. Men en må finne balansen mellom den alvorlige treningen og gleden ved idretten.

 

– Gi oss fire navn (tilpasset H/D) som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Olav Lundanes, Gustav Bergman, Daniel Hubmann og den siste. Hvem skal jeg velge? -Magne Dæhli – Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på? – Akkurat nå føler jeg ikke at jeg ofrer så mye. Men kanskje at jeg kan dra på ferie, uten dårlig samvittighet for at jeg ikke får trent som planlagt. Nå er hele livet lagt opp etter trening- og konkurranseplanen.

 

– Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag?

-Jeg tror jeg ville valgt Kenyas langdistanseløper Eliud Kipchoge. Da kunne vi fått et fint måltid, samtidig som vi kunne tatt en prat om hvordan jeg skulle få skikkelig fart på beina.

 


– Du står med 8 gull og tilsammen 27 VM-medaljer. Hva betyr dette for deg?

– Det betyr mye. Det er de viktigste tallene i min karriere. Om jeg tenker tilbake til da jeg var ung, var det største målet mitt å vinne medalje på VM. – Da jeg var 12 år gammel begynte jeg å få det sveitsiske orienteringsmagasinet. Og etter VM i 1995 var der en statistikk som sa at Sveits hadde 12 VM-medaljer til sammen. Og nå 25 år seinere har jeg 27 VM-medaljer alene, og Sveits har vel over 100 til sammen. Selvfølgelig kommer dette også av at vi har alt for mange øvelser – og mye oftere VM, men likevel er det ganske utrolig.

 

– Det er 10 år siden du sist vant VM-gull på langen – betyr det at langdistansen henger ekstra høyt?

-Jeg vil ikke si at jeg sikter mest mot den, selvfølgelig ønsker jeg å vinne den. Og jeg har gjort mange reale forsøk de siste 10 årene. Men realistisk og ærlig – vet jeg at alt må klaffe om jeg skal kunne vinne langdistansen.

 

– Hva er forskjell på o-løperen Daniel Hubmann nå og for 10 år siden?

-Jeg vet ikke. Det er vanskelig å sammenlikne. Nå er jeg 36 år, og for 10 år siden var det eneste som betydde noe å lykkes i orientering, og bli best. Etter hvert erkjenner jeg at jeg kanskje ikke har så sterkt ønske om å vinne. Livet har også andre verdier. – Om du ser Olav Lundanes på start – før VM-langdistanse – er det lett å forstå hvor mye han faktisk ønsker å lide for å vinne gullet på akkurat VM-langdistanse.

 

– Hva er ditt mål for VM?

– Å vinne en medalje, eller to.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Så lang har jeg ikke gjort så mye mer enn det som vi i hele det sveitsiske laget har gjort. Men jeg kommer til å være fi re uker i Østfold i juli. For å tilvenne meg både orienteringen, samt å løpe i de norske skogene.

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

– Underlaget – om en ser på måten å løpe orientering. I Norge er det virkelig tungt å løpe i den tunge undervegetasjonen. Det går knapt fremover om du er skikkelig sliten. Mens i Sveist blir en sliten på en annen måte, og klarer å fortsette i løpsfart – selv om vi blir sliten. Om en ser på selve o-idretten, er den omtrent det samme. Vi har også store konkurranser – med opp mot 2 000 deltakere.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– At det alltid er noe nytt som venter. Samt at du får muligheten til å besøke ulike steder rundt om i verden. Det er litt av grunnen til at jeg fremdeles beholder motivasjonen til å satse på toppnivå.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– At det har vært en vellykket sesong, som har gått bra. – Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden? – At de har det moro, og koser seg med idretten.

 

– Gioss fire navn som du tror vil kunne ta herregull i Østfold!

– Hvis jeg ikke sier Lundanes, blir han kanskje forbannet, fl eiper Hubmann før han tar oppgaven seriøst, og lister opp sine kandidater: (Olav) Lundanes, (Gustav) Bergman, (Daniel) Hubmann og (Matthias) Kyburz

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

-Fotografere, eller lage fi lmer. Det koser jeg meg med. – Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag? – Jeg tar gjerne en middag med min far.

 


– Hva er ditt mål for VM?

– Medalje er selvfølgelig det jeg sikter mot.

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Jeg trener mye i tungt terreng. Hjemme i Örebro er det ganske likt terrenget som venter i Østfold. Og jeg føler meg på en måte hjemme i Østfold-terrenget. Årets VM går i et terreng som er mer likt mitt hjemmeterreng, enn hva tilfelle var under VM i Sverige i 2016.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

– Det første jeg tenker på er at karttegningen er annerledes i Norge. En generaliserer mer i Norge enn hva tilfellet er i Sverige. Samtidig er også det den kanskje største utfordringen for oss, at vi må lære oss å kjenne den norske måten å tegne kart på.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– At en utfordrer seg selv hele tiden, og setter seg selv suksessivt nye mål etter hvert som en blir bedre. Det er også artig å komme til nye steder for å trene og konkurrere. – Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg? – Det er min største drøm. Jeg trener mot det hver dag.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Jeg vil råde dem til at de trener allsidig og variert. Unge utøvere bør drive med forskjellige idretter så langt det er mulig. Som o-løper må en prøve å trene i ulike terrengtyper. (Regborn selv tok SM-medalje i innendørs roing på romaskin for bare noen sesonger siden. red. anm)

 

– Gi oss fire navn (tilpasset H/D) som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Vanskelig å nevne navn; jeg tror alle nordmennene Olav (Lundanes), Eskil (Kinneberg) og Magne (Dæhli) blir farlige. I tillegg har også Gustav (Bergman) vist bra form i vår. Men det er mange som kjemper om medaljene på VM, uansett tror jeg det kan være litt fordel å være fra Norden når det er såpass fysisk terreng som i år.

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

– For meg er orienteringen så moro at jeg ikke synes det er noe off er. Jeg får holde på med det jeg synes er mest moro i hele verden.

 

– Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag?

– Jeg er usikker. Den må jeg få tenke litt på.

 


– Hva er ditt mål for VM?

– Jeg har et mål om å komme topp 3 – som alltid.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Fra år til år tar jeg treningen litt lenger fysisk – øker volumet. I år har jeg også vært på høydetrening i Kenya ganske lenge i vinter. Dable det lite o-teknisk trening, men til gjengjeld var jeg en måned og trente i skandinavisk terreng i april for å få tilbake følelsen i den type terreng. Men treningen i Kenya har virkelig løftet meg fysisk.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i Russland og i Norge?

-I Russland har vi helt annerledes terreng. Vi har også terreng i Russland som minner om det som finnes i Skandinavia – i St. Petersburg – men jeg har bare vært der noen ganger. I Russland har vi alle typer terreng, men karttegningen er ikke alltid av den beste kvaliteten. Jeg vil si litt gammeldags. Og jeg er usikker på om de faktisk bruker fotogrammetri/flybilder når de lager kartene. Det som kan være krevende er at vi ofte må reise langt for å komme til gode kart, og fint terreng – men i Norden kan en finne dette omtrent over alt.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– Jeg elsker å løpe i skogen, og alltid på nye steder. Skogen er naturen – som jeg elsker. Orientering er så interessant, da det alltid gir noen nye opplevelser.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– Det gir meg en bekreftelse på at jeg har lykkes med det jeg har viet livet mitt til.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Kos deg med orienteringen. Resultatene kommer om en selv gjør en god prestasjon. Få en god følelse gjennom skogen, så kommer resultatene.

 

– Gi oss fire damenavn som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Uten om meg, sier hun med latter, før hun tar oppgaven på alvor: -Tove Alexandersson, Simona Aebershold, Sabine Hauswirth, Marika Teini, Marianne Andersen og Kamilla Olaussen, kommer det kjapt.

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

-Fotografiog filming. – Hvis du skulle velge helt fritt

 

– hvem ville du helst invitert til middag?

– Jeg ville kost meg under en middag med hvem det skulle være.

 


 

– Hva er ditt mål for VM?

– Å være med i medaljekampen på alle distanser.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Vi har vært på en del samlinger med landslaget i løpet av våren, hvor jeg har jobbet med å «knekke koden» for hvordan man best orienterer i VM-terrenget. Jeg har stort fokus på at jeg skal være trygg på det som venter. Det gjelder å få alt til å stemme, fra at kroppen skal «svare» til å forstå den norske signaturen i karttegningen.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i Sverige og i Norge?

– Jeg synes ikke at det er så stor forskjell på orientering – som idrett i Norge og Sverige. I Norge er det er gode kart og artig orientering. Så er det kanskje slik at det er flere o-løpere i Sverige, men kvaliteten er alltid god i Norge – hva gjelder arrangement. For meg er den største forskjellen mellom terrenget i Stockholm – hvor jeg er oppvokst og det som venter under VM i Østfold.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

-Jeg liker utfordringen. At en kan løpe i mål og kjenne at en klarte å løse utfordringene i løypen ved hjelp av din egen kropp og dine ferdigheter. I tillegg liker jeg at det er en idrett med en egenart som gjør at en ikke kan slå opp i en bok for å finne ut hva som er rett og galt underveis i et løp. Alle må finne sin egen måte å orientere på, og finne ut hvordan en selv blir best mulig o-løper.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– Det betyr utrolig mye. Ikke bare fordi jeg er «medalje-kåt», men snarere fordi det er et tydelig bevis på at jeg ha lykkes og en slags belønning for all den jobben jeg har lagt ned. Jeg «kriger» hver dag for å nå toppen, og når jeg når «alle drømmers mål» – er det selvfølgelig lov å være stolt.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Helt klart at de aldri må gi opp. Uansett hvor tungt og tøft det føles noen ganger, er det «den sterkeste krigeren som står igjen på slagmarken når alle andre har stupt.»

 

– Gi oss fire navn på dameløpere som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

-Karolin Ohlsson, Tove Alexandersson, Lina Strand, Anne Margrethe Hausken

 

– Foruten orientering – har du hobbyer som du gjerne skulle brukt mer tid på?

– Jeg elsker jobben min – som sølvsmed, så jeg hadde helt klart brukt mer tid i atelieret med min farfar. – Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag? – Usain Bolt, «alle dager i uken».

 


 

– Hva betyr det for deg å være en del av Halden SK?

– Det er en stor klubb med solide tradisjoner, som har bidratt til at flere toppløpere har vunnet VM. For meg er det verdens beste klubb, hvor jeg får det jeg trenger for å oppnå mine mål.

 

– Hva er ditt mål for VM?

– For det første må jeg kvalifi sere meg til VM. Med færre disipliner er det vanskeligere å komme seg med på laget til Sveits. Men målet er å komme på stafettlaget til Sveits, og er en på stafettlaget i Sveits, er målet medalje. Individuelt har jeg mål å komme topp 10. Det er realistisk.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Jeg flyttet til Halden i mars, og skal bo der fem måneder frem mot VM. Det er mitt tiltak, altså trene mye i relevant terreng. Det gjelder både teknisk, men også fysisk. For jeg synes det er veldig tungt fysisk å løpe i norsk terreng.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

– I Sveits har vi mye mer veier, stier og kanskje det jeg vil kalle klare formasjoner. Mens i Norge er det mye mer flatt eller finkupert, og en må bruke mer kompass. I Norge må en søke å finne de gode mikroveivalgene på en annen måte. Orienteringen er ganske annerledes.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– At man er i naturen. Det som er mest moro er at hver konkurranse og trening er en ny utfordring. Det er aldri det samme som møter deg. Og om en er i god form fysisk kan en lykkes, men samtidig kan en også lykkes om en er god teknisk. Det gjelder å finne den gode balansen mellom høy fart og flyt i orienteringen. Det er fascinerende.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– Å vinne en VM-medalje i Skandinavia er noe av det største en kan oppnå i o-idretten. Bakgrunnen for at jeg mener det, er at orienteringen er stor i Skandinavia og samtidig er også i Skandinavia det er mest krevende o-teknisk.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Først må en ha det gøy. En må trene, men bygge opp treningen med rett progresjon. Så gjelder det å øve mye, samtidig som en er ydmyk og villig til å lære.

 

– Gi oss fire damenavn som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Tove Alexandersson, Karolin Ohlsson, Kamilla Olaussen synes jeg har løpt veldig imponerende i vår. I tillegg har Marianne Andersen og/eller Anne Margrethe Hausken Nordberg veldig mye erfaring.

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

– Kanskje ikke hobbyer, men mer fokus på jobb kunne jeg ønsket meg. Å ha en jobb hvor jeg har et mål om å prestere. Ellers hadde det vært deilig å noen ganger kunne reise rundt uten å ha fokus på at jeg alltid må ha må få trent bra.

 

– Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag?

– Akkurat nå når vi prater er det en tenniskamp mellom Roger Federer og Rafael Nadal, og i den anledning passer det kanskje å si at jeg kunne tenke meg en middag med Roger Federer.

 


– Hva betyr det for deg å være en del av Halden SK?

-Det har vært en barndomsdrøm for meg å løpe for Halden SK, som er en av de mest tradisjonsrike o-klubbene i verden. Og jeg har alltid ønsket å løpe for dem. Nå – med VM i Østfold og Norge – var en fin anledning til å realisere denne drømmen.

 

– Hva er ditt mål for VM?

– Medalje på mellomdistansen.

 

– Hva har du gjort for å gjøre deg best mulig forberedt for VM-terrenget i Østfold?

– Jeg flyttet til Halden i mars og bor der et halvt år i forkant av VM. Dermed blir det så mye o-teknikk som mulig i Østfold- terreng før VM.

 

– Hva er den største forskjellen på o-idretten i ditt hjemland og i Norge?

-I Norge trener vi mye mer sammen. I Finland trener vi mye mer alene, og dermed får jeg i Norge mer følelsen av å være en del av en stor orienterings-familie.

 

– Hva setter du mest pris på med O-idretten?

– Naturen, og det uforutsigbare. Når du drar ut på konkurranse, venter det deg alltid noe nytt. Alltid nye erfaringer, utfordringer og «problemer» som du må takle på best mulig måte underveis.

 

– Hva vil et VM-gull eller en VM-medalje bety for deg?

– For meg er det viktigste – og målet – at jeg skal være i stand til å prestere på topp under sesongens viktigste løp – altså under VM. Deretter blir resultatet en konsekvens av den prestasjonen.

 

– Hva er ditt beste råd til o-ungdommer som ønsker å bli best i verden?

– Kanskje at de må være modig. Tørre å prøve noe nytt. Rett og slett ta sjansen på å gå ut av sin egen komfort sone.

 

– Gi oss fire damenavn som du tror vil kunne ta gull i Østfold!

– Tove Alexandersson, Natalia Gemperle, Marianne Andersen og til slutt vil jeg nevne meg selv.

 

– Foruten orientering – har du hobbyer du gjerne skulle brukt mer tid på?

– Jeg liker å dra på fj ellturer, og det kan jeg ikke gjøre så mye nå. Lange fj ellturer sliter for mye på kroppen til at det er forenelig med toppidrettslivet.

 

– Hvis du skulle velge helt fritt – hvem ville du helst invitert til middag?

– Må vedkommende være i live, sier Teini retorisk, før hun går fra retorikk til et konkret svar: – Dronning Elisabeth.