Et nytt mesterskap uten individuell medalje føles surt fordi han har havnet like utenfor pallen før. Og ekstra surt fordi han føler han hadde fortjent den.
– William Lind løper sammen med Olav to tredjedeler av løpet. Det føles veldig urettferdig, men resultatlista får si hva den vil. I mitt hode tok jeg bronse den dagen, sier Magne Dæhli. Fjerdeplassen 55 sekunder Lind på bronsen og 3.08 bak Lundanes motiverer ham imidlertid til å jobbe videre.
– Jeg får ta en ordentlig medalje neste år – ikke bare en fantasimedalje. På et tidspunkt skal jeg helt opp. Alt i alt er han ganske bra fornøyd med VM etter to av tre løp på medaljenivå. På mellomdistanen (9. pl 1.41 bak) mistet han for mye i første fase av løpet – derfra gikk det i medaljefart. – Gjennomføringa på langdistansen er vel det beste individuelle løpet jeg har hatt i Estland, men jeg hadde håpet å prestere enda bedre.
– Det mangler fortsatt litt teknisk for å ta det siste steget. Jeg har fortsatt litt å jobbe med for å komme på gullmedaljenivå. Selv med full klaff skulle det blitt veldig vanskelig å ta gullet fra Olav. Det var veldig rått det han gjorde de første 70 minuttene. – Hva som er teknisk og hva som er mentalt er litt vanskelig å skille på. Fysisk vet jeg at jeg er god nok til å ta medalje. Det er på det teknisk/mentale jeg prosentvis har mest å hente.
– Teknisk er Olav på et annet nivå enn meg, innrømmer Magne Dæhli.