643 Views

Har gjort et løft i Finland

November 17, 2017
Skrevet av:

administrator

TEKST: JENS O. KLØVRUD

Han gjorde det igjen. Olav Lundanes forsvarte fjorårstittelen og står med fire VM-gull på den lange, tunge distansen – like mange som Thierry Gueorgiou, den franske kongen som under VM løp hjem sitt 14. VM-gull. Olav Lundanes kan med rette være stolt. Han har gjort nye grep for å ta nye steg og nådde målet – endelig klarte han forsvare gullet fra året før.

TETT OPPFØLGING

Selv er ikke 29-åringen i tvil om at flyttingen til finske Åbo sammen med samboer Ida Marie Næss Bjørgul har gjort ham til en bedre o-løper. – Ja, det føler jeg at jeg kan si nå. At jeg klarte å forsvare langdistanse-gullet i en ny, annerledes terrengtype setter jeg veldig høyt. – Hva er det i første rekke som har bidratt til at du har hevet deg? – Det er mange ting. Vi er en del av et veldig motiverende miljø og har gode treninger med tett oppfølging, sier han. Det har gått fem uker siden mesterskapet i Estland som endte med to gull og en feilstempling på en mellomdistanse der mesterskapshodet ikke var på plass. Den såre akillessena som tvang ham til å justere planen i forberedelsene noe, er leget. 5-dagers er gjennomført med nederlag for William Lind og Eskil Kinneberg. Litt ferie hjemme i Ålesund har det også blitt. Kroppen spiller på lag igjen. «Det ser bra ut», sier han og tenker framover – mot verdenscup i Latvia og mesterskapet der borte i august neste år.

«Alt er rettet mot mesterskapene
– det å bli best. Det er veldig motiverende.»

HARDØKT I MYRA

Da Veivalg besøkte Olav og Ida i Åbo 13 dager før VM-starten i Estland, var oppkjøringen godt i gang. Riktignok tvang den ømme akillessena ham over på mjukere underlag enn planlagt, «men det skal bli bra om jeg kan følge planen», mente mesterskapsløperen. Vi spoler tilbake til 21. juni: I myra et kort langstrekk fra flyplassen i Åbo har han vært flere ganger og kjent på melkesyra. Det får han også denne dagen. Mesterskapsløperen vet hvordan han skal spisse formen. Han vet hva som fungerer. Derfor er han her – alene i myra. Seks ganger fem minutter med høy intensitet – på intensitetsskala fire av fem. Med andre ord: Blytungt. Vi kan nesten høre ham hele runden. Bare da han forsvinner inn i småskogen, overdøves hans særegne pusteteknikk av suset fra motorveien bak de høyreiste furustammene. Rundt og rundt med høye kneløft. Det nærmest lukter melkesyre når han tar pausene på to minutter. Ikke ett sekund mer. Ikke ett sekund mindre, slik han lærte av pappa Lars Roger på øktene hjemme på Eikenoset. Etter sistedraget ligger han der i myra slik vi har sett ham som Petter Northug-slakt etter målgang i mesterskapene. –Jeg tenker mest på hvor jeg skal sette føttene, men på siste draget pushet jeg. Tenkte på VM-oppløpet, sa sunnmøringen med skostørrelse 48 etterpå.

EGENTRENING MED SALMI

Dagen etter at Veivalg var med i myra gjennomfører han ei god spesialøkt med Janne Salmi, finnen med sju VM-medaljer – også den rettet mot VM. – I Åbo blir vi fulgt opp tett. Det er veldig bra og en viktig årsak til at vi tar steg videre. Alt er rettet mot mesterskapene – det å bli best. Det er veldig motiverende, sier Olav og legger til. – I området rundt byen finnes det utrolig mange gode kart og forskjellige terrengtyper. Det gjør at en skjerper seg litt ekstra.

STØRRE OPPMERKSOMHET

Mester Olav legger ikke skjul på at totalpakka betyr svært mye. At ting er tilrettelagt, at det økonomiske går rundt slik at han og Ida kan gjøre treningsjobben som skal til når de ikke er hjemme i leiligheten de har leid fem kilometer sørøst for byen. De blir her ytterligere ett år før de setter kursen mot boligen de har leid ut i Halden og forberedelsene mot VM2019 – hjemme i Østfold. I Finland har o-idretten og toppløperne en helt annen oppmerksomhet og posisjon enn i Norge, mye takket være gigantstafetten Jukola sendt direkte på riks-TV, samt en eks-gullgrossist og mediekjæledegge, Minna Kauppi som også ble kåret som «best kledd» i en presidentmottakelse. – I Norge er orientering for mange «tur i skogen med besteforeldre eller mor og far», her blir o-toppene respektert og verdsatt på linje med andre idretter. At o-idretten har høyere status i Finland enn hjemme i Norge, har også Olav Lundanes fått føle. – Jeg har nok hatt større medieoppmerksomhet i riks- og lokal-media de månedene jeg har bodd her, enn det jeg har hatt i Norge siden 2010, sier han.

– ALLE LØP FORSKJELLIG

Selvsagt var Olav og det norske laget godt forberedt på hva som skulle møte dem i VM. Terrenget på langdistansen var omtrent slik de forventet. – Men jeg ble overrasket over at de hadde funnet strekk der «alle» løp forskjellig. Tråkkene var bare synlig på kortstrekkene. På den måten fikk du ingen positive tilbakemeldinger underveis. Selv er han veldig fornøyd med at han gjennomførte nesten hele løpet med full kontroll i denne terrengtypen. At hans vinnertid på 1.45.25 var 5.01 bak beste strekktider sammenlagt, synes han ikke er så rart. – Når forsto du at det dreide seg om et nytt gullløp? – Da jeg rundet stadion fikk jeg positive tilbakemeldinger. Jeg var veldig sliten, bommet på 21. og måtte ta reserve-gelen inn mot runding, men klarte å ta meg sammen. Men at det gikk mot gull, skjønte jeg først på oppløpet.

MÅLET STÅR KLART

– To dager seinere fikk vi oppleve en nedtur på mellomdistansen – hva skjedde? – Det er ikke godt å si. Jeg var fryktelig, fryktelig sliten. Følelsen dagen før løpet var veldig dårlig og jeg greide ikke å komme helt på offensiven. Så må jeg nok innse at jeg ikke at jeg ikke var helt forberedt. Alle på landslaget gjorde det dårlig. Vi må gå i oss selv og finne ut hvorfor. Olav Lundanes hadde et drøm og et mål før VM – å ta gull på begge skogsdistansene. Med feistempling på en mellomdistanse langt unna gulltempo, er det lov å spørre om han er fornøyd med VM – med «bare» to gull. – Ja, det er jeg. Absolutt, sier han. –Så får jeg heller fortsette å jobbe med målet om gull på begge distansene.

TURTELDUER: Olav og Ida Marie koser segi finske Åbo. – otalpakka er topp. Da er det mulig å utvikle seg som o-løpere, sier de.

STILLE OG ROLIG: Hjemme i Murkionkatu 3a1 sørøst for Åbo har Olav og Ida funnet seg godt til rette. I klubben Paimon Rasti og det store o-miljøet i distriktet får de tett oppfølging og god matching. Ida som var usikker på sin o-framtid da de flyttet sist høst, har hatt stort utbytte av treningen i den finske idrettsbyen og har tatt klare steg mot verdenstoppen. – Alle treningene har VM som siktepunkt. Det er veldig inspirerende, sier O-paret.

VM-ØKT: 13 dager før VM gikk Olav helt i kjeller´n da han gjennomførte hardøkta i sin egen myr ved flyplassen i Åbo.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy