Likevel; et VM-gull eller en VM-medalje før fylte 20 er absolutt ingen garanti for å nå til topps som senior. Spranget opp er stort – og vanskelig. Av våre 17 juniorvinnerne er det vel bare Torunn Fossli, Mari Fasting og til dels Odin Tellesbø, Ingunn Weltzien og Betty Ann Bjerkreim Nilsen som har tilhørt verdenstoppen – i tillegg til Rostrup og Lundanes som begge har VM-gull som seniorer. Juniormesterne fra de siste årene har så visst framtida foran seg. De har fortsatt muligheten.
– ERFARING VIKTIGST
Dette er imidlertid ikke noe særnorsk fenomen. Selv om vi finner mange tidligere juniorverdensmestere fra andre land høyt oppe på verdensrankingen, er det mange som blir borte på veien. – Erfaringen og det løperne lærer i et junior-VM er like viktig som medaljene, sa landslagssjef Kenneth Buch til Veivalg sist utgave. Fokuset på langsiktige mål mener landslagsledelsen skal bidra til at juniorene blir internasjonale topper også som seniorer.
FØRSTE GANG I NORGE
I fjor gikk junior-VM gå i Borovets i Bulgaria, landets første og mest kjente vintersportssted. Med ett gull og ett sølv, begge sikret av jentene. Og i år er det altså Norges tur til å arrangere VM for første gang. Rauland i Telemark tar imot de beste juniorene i starten av juli. Junior-VM er så visst ikke småtterier. For mange nasjoner – også de mer perifere – er det et viktig sesongmål. I 1997 stilte f. eks 138 damer og 159 herrer. Junior-VM b le innført i 1990 og siden har det blitt avholdt 25 ganger. Sverige, Danmark, Tsjekkia, Polen og Italia har tatt i mot verdens beste juniorer to ganger. Sist det gikk i Norden var i Gøteborg i 2008. Da junioreliten var samlet i Borovets i juli i fjor var det andre gang Bulgaria var vertskap.