333 Views

Samlingsstund med landslaget

Siden i høst har Kenneth Buchs 24 utvalgte på landslagene hatt omkring 30 samlingsdøgn. Veivalg hang på til Sverige.

Mars 03, 2015
Skrevet av:

administrator

KLAR TALE: Landslagssjef Kenneth Buch tar sin oppgave på alvor. Orden og reda må det være når o-landslaget er samlet i de svenske skoger der Uddevalla OKs klubbstuga var hvilestue mellom øktene.

«FLY ME TO THE MOON» har ebbet ut over megafonen. Det var ikke akkurat noen sang veteranen Carl Godager Kaas framførte. Men han har ønsket velkommen, rapportert at gjøken sier ko-ko der mellom trestammene og garantert at det er masse publikum og god stemning i skogen. Nå avslutter han fra «speakertårnet». Egentlig er det dønn stille i enden av skogsbilveien. Ikke noe publikum, ingen mobildekning. Det er bare det norske landslaget som er der – rett sør for Nedre Bolsjön ved Ranebo.

GOD FART: Stafettøkta er i gang. Full fart forbi startposten ved Ranebo. Trener Emil Wingsted følger gruppa som skygge bakerst.

Landslagssjef Kenneth Buch har tatt sine disipler fra elite- og utviklingslandslag til Sverige, ført dem fra veikryss 107 på E6 sør for Strømstad og østover i ingenmannsland der o-løpere har det som aller best. På vårsamingens tredje dag skal de kjøre ei intensiv stafettøkt i naboterrenget til området der VM i mellomdistanse skal avgjøres i 2016.Det er ikke tilfeldig at de er der. Tilfeldigheter passer ikke for Kenneth Buch. Nå er det han som tar den rødhvite megafonen. Litt mer saklig nå enn da Carl skapte liv i gjengen for noen minutter sider. For denne høyøkta betyr litt prestisje.

De skal ta i nå. Først i mål teller. – Vi kjører mix – to på hvert lag, sier dansken fra Halden i megafonen. – Damene starter, når de kommer inn til runding, veksler de med lagkameraten. På den måten får vi kortere pauser, kommer det over høytaleren. – Damene kjører 3,2 kilometer og to etapper – herrene to ganger 3,9 kilometer. Vi kjører GPS. 10 minutter til start. Ferskingene Andreas Søberg, Borger Melsom og Sindre Rønning lytter nøye. De vet det blir et tøft kjør. De skal prøve seg mot verdenstoppene – med Olav Lundanes i spissen.

 

VISTE SEG FRAM: Nicholas Oskarsson er ny på laget, men benyttet stafettøkta til å vise seg fram - selv om det endte med disk.

ETTER FJORÅRETS SESONG tok landslagsledelsen ut lagene. Åtte på elitelaget – 16 på utviklingsgruppa. Noen mangler. Slik er det bestanding på våren. En treningstøff vinter med mye løping og tøff belastning skaper problemer. Skal du kjempe i verdenstoppen må du ligge på grensa av hva kroppen tåler. Slik er det bare. Veteranen Anne Margrethe Hausken Nordberg står ikke på startlista. Tobarnsmammen kjører med tillatelse litt eget løp i combacksesongen. Men det ser lyst ut.

I vinter har hun løpt mer på beina enn på mange år – litt mindre mengde, men hun er optimist. – Denne vinteren er nok på min topp-tre når det gjelder trening, sa hun noen dager tidligere – da landslaget åpnet vårsamling på Oslo Sprint Cup i Nydalen. Gøril Rønning Sund, Heidi Østlid Bagstevold og sprinterne Anne Johanne Lind og Trond Einar Moen Pedersli er heller ikke i gjengen som forbereder seg til stafettøkta i de svenske skoger, men når alvoret starter i enden av april, er de klare.

 

HØYØKT: Olav Lundanes og Gaute Hallan Steiwer ga alt på mix-stafetten. Det er prestisje når noen tar tida på landslagsgjengen.

 

DET ER FLERE som ikke er akkurat der de ønsket å være i april. Det har ikke gått helt etter boka. Ingen alvorlige problemer, men småskader og sykdom som har tvunget Norges håp til ufrivillige pauser og alternativ trening. Olav Lundanes som jakter sitt tredje VMgull på langdistansen dette året, har løpt lite i terrenget. Akkurat nå er han ikke på sitt beste.

 

– En strekkskade i leggen tvang meg til mange sykkeløkter under marsoppholdet i Sør Afrika. Men det er god tid, forsikrer han. Nå blir det Tiomila, verdenscup i Halden og Iddefjorden og Jukola. Men først stafettøkta ved Ranebo. – Dette er ei høyøkt. Jeg kjører for fullt. Så får vi se.

 

 

 

 

TOGET GÅR: Sju landslagsdamer og tre gjester drar ut. Førstemann til mål vinner. Dette er egentlig alvor.

CARL GODAGER KAAS er i samme båt. De siste vintersesongene har vært problematiske for for 32-åringen. Han har fått det travelt med å vise VM-form og mesteren fra 2010 har liksom aldri vært på 2010-nivå igjen.

 

– Det har vært en utfordring. Jeg har blitt syk hver gang jeg har begynt å trene mye, sier han. Dermed har det blitt mye basistrening, skadeforebyggende trening og mentale forberedelser. Oppmerksomhetstrening. Fokus. Trene på å være til stede.

– Det foreligger allerede mange løypeforslag til de viktigste konkurransene. Det er en del av forberedelsene. Sivilingeniøren har blinket seg ut langdistansen i Skottland og startet jobben umiddelbart etter fjorårets VM i Italia.

– Langdistansen prioriteres, gitt at kroppen funker, sier han.

 

 

 

KONTROLL: Sjef Kenneth Buch må sjekke om GPS-enhetene lyser. Da trengs det mørke og at talentutvikler Eivind Tonna passer på.

MARI FASTING, Heidi Mårtensson og Gunvor Hov Høydal har også slitt. Gunvor, fjorårets juniorverdensmester, med ei hofte som tvinger henne til å hoppe av etter stafettøkta. Heidi – sprintmesteren som så visst også sikter mot langdistansen i junior- VM i Rauland, har slitt med en beinhinnebetennelse. Det har blitt mye langrenn på Modum-jenta. Hun fikser det også. 20. plass i Vasaloppet er greit nok…

 

– Jeg løper litt mye på forfot, på tærne – og må justere løpsteknikk noe. Det tar litt tid og gjør at jeg ikke vil løpe baneløp før det er helt bra. Jeg vil ikke risikere noe. Mari Fasting hører også hjemme blant de som har slitt. Men det var først og fremst i høst. Før hun uten forventninger reiste til Tasmania og viste segfram med pallplass i verdenscupåpningen ved nyttårstid.

– Nå føler jeg at jeg er i rute, men jeg sliter med det ene låret. Vissner liksom og er litt forsiktig. Jeg håper på litt mer fart etter hvert.

 

GOD STEMNING: Martin Vister og Gaute H. Steiwer – før stafettøkta.

LITT I BAKGRUNNEN står Løtens store sønn av far sin, Magne Dæhli. Han ruller med hoftene. Kjører

bevegelighetsøvelser. – Det burde filmes, poengterer Carl. – Med innlagte knaselyder. Magne Dæhli ble rapportert å være på hugget under samlinga i Skåne tidligere i vinter. Så sa det litt stopp. 28-åringen som sleit flere år med overbelastning, måtte ta en pause. – Det lyste rødt, sier han selv. – Heldigvis har jeg lært av følelsen i lårene. Sammen med Kenneth tok vi raskt grep. Etter et par uker med lett belastning, ser det bra ut nå, sier han selv.

 

 

 

 

 

 

KLARE: Heidi Mårtensson og Eva Jurenikova i «sekretæriatet».

EIVIND TONNA – forbundets talentutvikler, er klar til start. Eller han har alt klart til at damefeltet kan starte. Sju landslagsdamer, en tsjekkisk Eva Jurenikova fra Halden, en svensk Sara Hagström med to junior- VM-gull fra i fjor – og en «Rolf», utgjør startfeltet. Alle med GPS. Det er viktig for oppfølgingen. Sara, Mari Fasting og Fredrikstads Kamilla Olaussen runder først. Tonna, som har overtatt speakertjenesten, rapporter på engelsk. Han er finsk ski-o-landslagstrener i tillegg og kan engelsk.

– Dette er jo en internasjonal storstafett, forklarer han.

 

 

 

 

 

OPP OG FRAM: Ingjerd Myhre tar stadige steg fram. Godt treningsarbeid de siste årene gir resultater.

HALVANNEN TIME SEINERE er det hele over. Tett i teten slik det skal være. Nicolas Oskarsson, Lillomarka OLs sprintnorgesmester fra i fjor, er først i sin hvite landslagsdrakt. Makker Sara Hagström hadde gitt ham et godt utgangspunkt. Like bak – Magne Dæhli, så Gaute Hallan Steiwer og Olav Lundanes. Olav Lundanes ligger der på ryggen slik vi ser ham etter en VM-finish. Gaute også. De har tatt i – slik de skulle.

Det var to vinnermuligheter – vinne stafetten og vinne etappene. De vant ingen av dem. Så viser det seg at sekretariatet har gjort det litt vanskelig for seg selv. Nullingen av brikkene underveis gjør at det tar timer før resultatene er klare. Selvsagt får sjefen høre det. Kanskje spilte det ikke så stor rolle hvem som vant – men på de to rundene var Magne i følge sekretariatet rasket av gutta, Kamilla og Tone var best av jentene, om vi sier at svenske Sara ikke teller.

 

 

SKYGGE: Trener Emil Wingsted i rygg på Gunvor Hov Høydal. Hennes skygge på økta.

DAMENE. Landslagssjef Kenneth Buch har en god magefølelse. Han tror på jentene – på damelaget som er i ferd med å vokse fram. Riktignok sto Norge uten medaljer under VM i fjor, men det er ting på gang.

 

– Det er veldig spennende det som skjer med damegruppa, sier Kenneth Buch. Han står på kjøkkenet i Uddevalla OKs klubbstue med den beste danske leverposteien på brødskiva. Vi har kjørt en snau time fra skogsveien der stafettøkta ble avgjort ved Ranebo. Det er tid for mat og hvile før andreøkta – rolig o-teknikk i Herrestadfjelet, som minner om Mossemarka og er ganske likt det løperne møter i verdenscupen om en drøy måned. – Det er tegn på en stor bredde på damesida – mange som trener godt. Det er tett og kan bli tøft å bli tatt ut på lagene. Det blir spennende å se hvordan de takler det.

 

UTE I SALEN i OK Uddevallas stuga er det stille. Hviletid. Men jentene sitter i en krok – veteranen Tone Wigemyr sammen med Kamilla, Ingjerd og Emma. Nistepakker. Energidrikker.

– Vi er forskjellige. For noen er det andre ting enn VM som er størst, sier Kamilla (21).

– For meg er det i så fall en veldig bonus, smetter Ingjerd (23) inn.

– Men vi skal gi alle kamp. De eldste skal bil litt nervøse. Kamilla sier det med et smil, men Tone Wigemyr, 32 år med fire VM-er, er kjapt frampå.

– Det blir man når en ser hvordan de unge løper nå. De er enige om at det skjedde «noe» for halvannet år siden. Da brevet kom. Brevet fra den nye landslagssjefen som ville vite om treningsmål og hvor mange av jentene som satset.

– Svarene var fine å se for Kenneth, men også for oss andre. Vi måtte skjerpe oss. Det var mange rett bak, sier Ingjerd Myhre. Selv var hun omtrent 18 før hun helt skjønte at talent ikke var nok. Hun måtte trene også.

– Derfra har det gått sakte, men sikkert framover. Jeg har utviklet meg litt og litt hele veien, sier Kongsberg-jenta. Dette er ei høyøkt. Jeg kjører for fullt. OLAV LUNDANES (27)

 

 

DE TRIVES I HVERANDRES SELSKAP, mener selv de er flinke til å gi tilbakemeldinger og at de unner hverandre suksess.

– Miljøet er veldig viktig for treningskulturen, sier Tone.

– Jeg tror vi føler trygghet – om du ønsker å kjøre på eller holde igjen på ei økt, er det forståelse i gruppa, sier Kamilla. Trygge er de også på at planleggingen av landslagsaktivitetene er på stell.

– Det er kjempeviktig. Det skaper trygghet – og lite irritasjon. Godt planlagte samlinger gir bedre stemning og motivasjon. Du kan tenke på deg selv, sier Emma Johansson.

– Kenneth er ekstremt flink til å definere hellig tid. «Golden hour» skal brukes i senga. Hvile, maks lese ei bok, sier Tone Wigemyr. Olav Lundanes ligger ikke i senga mellom øktene denne dagen, men betegner god planlegging som alfa og omega for ei vellykket samling.

– Jeg er jo alltid uenig i ting, men det funker bra, sier Norges o-ener.

 

 

SJEFEN SJØL, KENNETH BUCH, bruker lang tid på planleggingen. Han innrømmer det. Men det må også til. Budsjettene er trange. Det gjelder å få mest mulig kvalitet ut av hver krone.

– Det nytter ikke å ta lett på forberedelsene. Landslagssamlingene skal være på et slikt nivå at klubbene ikke klarer det, sier han. Sammen med resten av støtteapparatet har han lagt lista høyt.

– Vi skal skape tid, sørge for at alle får gjort seg ferdige med øktene. De som trener mest, legger premissene. Det gjør noe med kulturen, sier talentutvikler Eivind Tonna. Vårens femdagerssamling etter påske er fortsatt en del av grunntreningsperioden. Mye mengde, mye o-teknikk.

– I forhold til kartøktene har samlinga to fokusområder – forenkling, samt inngang og utgang av postene. I tillegg kjøres noe skråli – her ser vi greit hvem som har en taktikk eller ikke, sier Kenneth Buch. Samlinga som startet med Oslo City Cup har også gitt rom for møter og diskusjoner. Gruppa har hørt presentasjoner både om idrett/utdanning og ernæring.

– Men vi kan ikke ha møter hele tida. Det får jeg høre. Kenneth Buch smiler, skotter fra kjøkkendøra og inn mot salen der o-disiplinene halvligger i stillhet. Det kan ikke skje noe hele tida. TO TIMER SEINERE smeller det i bildører utenfor OK Uddevallas, grå, litt slitne klubbhus. Den rolige økta i Herrestadfjellet er unnagjort. Fem biler med norske o-ess skal hjem til campinghyttene i Fredrikstad. Tre dager gjenstår. Samlingsstund er ikke over. Vi skal gi alle kamp. De eldste skal bil litt nervøse. KAMILLA OLAUSSEN (21)

 

DROPPER

DUELL: Stafettøkta betydde høy innsats og prestisje. Olav Lundanes leder an før runding med Mage Dæhli ei trerot bak. Til slutt var Magne best.

trolig VM-stafetten

Norge kan måtte kjempe om medaljene under stafett-VM i Skottland uten Olav Lundanes. Mye tyder på at Norges beste prioriterer bort stafetten onsdag 4. august – to dager før langdistansen avslutter mesterskapet. – Det er ikke veldig aktuelt for meg å løpe stafetten, sier Olav til Veivalg.

– Dagen etter mellomdistansen er det vanskelig å ha friske nok bein, og jeg ønsker heller å vinne langdistansen to dager etter – enn stafetten, sier mellomdistansemesteren fra sist års VM. Lundanes som vant langen både i 2010 og 2012, legger ikke skjul på at langdistanseterrenget, som beskrives som norsk, passer ham bra.

– Kanskje er det enklere å vinne langen, men jeg betegner gullsjansene på mellomdistansen som like store.

– Etter fjorårets fjerdeplass på en VM-stafett der Norge aldri var med i medaljekampen, ble det raskt snakket om «revansje neste år». Det må skje uten deg? – Det var masse prat, men litt mindre handling – om jeg skal være ærlig. Det er en grunn til at jeg anser sjansene for gull som større på langdistansen. Landslagssjef Kenneth Buch er klar over Olav Lundanes sin holdning til årets stafett. Både han og landslagsledelsen forstår og støtter beslutningen.

– Det er sikkert delte meninger i gruppa, men akkurat i år er vi kyniske og innser at vi kanskje ikke har tre løpere som kan kjempe om stafettgull. Vi tror at sjansene for gull er større på den individuelle langdistansen enn på stafetten og støtter Olavs beslutning om det blir slik. Landslagssjefen legger ikke skjul på at dette også er et spark mot det internasjonale orienteringsforbundet.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor de endrer programmet for hvert år. Det gjør det vanskelig å være fit for alle øvelsene. Stafett skal fortsatt være en viktig del av gruppa mål.

– Vi har flere gode løpere for stafetten. Neste år med VM i Sverige skal vi være tilbake.

«God planlegging er alfa og omega for at en samling skal ha høy kvalitet».

Landslagssjefen nedlegger mange timer i forberedelsene før ei samling – denne gang fra tirsdag til søndag med 12 økter. Med utgangspunkt på Fredrikstad Motell og Camping, ble øktene kjørt i området fra Sarpsborg til Uddevalla – alle med konkrete fokusområder der to momenter sto på blokka: Forenkling og inngang/utgang i postene i tillegg til «litt» skråli. Hver dag hadde sine møter, denne gang noe mindre enn tidligere for å skape noe egentid og for å holde hviletimene hellige.

– Vi jobber bevisst for å finne kvalitetsløsninger som samtidig er budsjettvennlige. Målet er klart: Vi skal lage samlinger som er på et så høyt nivå at klubbene ikke kan matche det, sier landslagssjef Kenneth Buch.

 

ØKT 3: Mix-stafett

HØYINTENSITET: Vinnere kåres – både første lag i mål og beste dame/herre totaltid. Området ved Ranebo nordøst for Tanumshede ligger rett nord for mellomdistanse-terrenget for VM 2016. Et realt skogsterreng, hovedsakelig fin bunn. En herre- og en dame-løper på hvert lag – to runder hver. Førsteetappene var runden sørøst og deretter nordvest for mål/runding. Damenes etapper – blå strek viser «kutting». Ei real stafettøkt med koder, GPS og full fres. Her er totaltidene. DAMER 1. Sara Hagström 24:38 + 26:07, 2. Kamilla 23:41 +27:473. Tone 24:47 + 27:08, 4. Mari 28:45 + 24:21, 5 Heidi M 27:25 + 28:33, 6. Ingjerd 27:28 + 30:44, 7. Emma 24:50 + 36:00, Gunvor 29:17 HERRER 1. Magne 22:58 + 21:51, 2. Martin 23:30 + 22:37, 3. Olav 23:05 + 23:46, 4. Nicholas 24:26 + 23:41, 5. Gaute 24:32 + 24:13, 6. Jon 25:12 + 25:14, 7. Andreas 25:10 + 26.53, 8. Thomas 27:19 + 27:00, 9. Borger 32:21 + 29:30, Torgeir 24:21

 

ØKT 4: FORENKLING

Forenkling: I Herrestadfjellet nord for Uddevalla er terrenget detaljrikt, slik det blir i verdenscupen i juni. Utfordringen er å gjøre det enkelt. Ingen merking på postene.

 

ØKT 5: Kurver

KURVE OG POSTINNGANG: I Olaåsen, nord for Sarpsborg, var kurvene hjelpemiddelet med «kart» i ringene for å trene postinngangene. Her var postene merket for at inn-ut av postene skulle flyte.

 

ØKT 6: Langstrekk

ROLIG: I Tveteskogen, rett over grensa til Sverige og sør for Iddefjorden, ble landslagsgjengen ufordret på noen reale langstrekk i et terreng som er brutt opp av djupe dråg og skrentrekker. Langdistansen under VM i Sverige går i nærheten og er ventet å by på noe av det samme – med høy fart og noe furuskog oppe på åsene, men med veivalg som kan være avgjørende i medaljekampen. Økta hadde poster og EKT for at veivalgene skulle kunne diskuteres og analyseres i etterkant.

 

 

 

 

ØKT 12: Langtur

LANG M/O-TEKNIKK: Avslutningsøkt med real langtur (23 og 18,5 km) med innlagte o-teknikk-bolker i Blodslit-terrenget Torsnes, sørøst for Fredrikstad. Rolig tempo – full konsentrasjon i teknikk-områdene.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy