547 Views

Nå kan jeg tørre si at jeg går for medalje neste år

For topplasseringen kom ifølge henne selv etter et langt fra prikkfritt løp i en konkurranse som ble vunnet av Tove Alexandersson foran Maja Alm og Sabine Hauswirth.

Oktober 08, 2018
Skrevet av:

administrator

For topplasseringen kom ifølge henne selv etter et langt fra prikkfritt løp i en konkurranse som ble vunnet av Tove Alexandersson foran Maja Alm og Sabine Hauswirth.

– Jeg hadde en bom på drøye minuttet og et par andre på vel halvminuttet. I ettertid ser jeg også at jeg tapte vanvittig mye på to langstrekk, oppsummerer Fredrikstad-jenta.

 

SER MULIGHETEN

Derfor ser hun muligheten for noe enda bedre i framtida. – Da jeg kom i mål var jeg fornøyd med å ha unngått storbommer. Men jeg ser jo nå at farten er ganske bra hvis jeg gjør de riktige valgene neste gang. Når du får analysert hele løpet og ser helheten i det, er det virkelig mulig, sier Kamilla. Hun sto for den beste norske plasseringen individuelt i VM. På langdistansen fulgte Andrine Benjaminsen på plassen bak, mens Marianne Andersen ble nummer 11. Riktignok skilte det fem minutter fram til bronsevinneren fra Sveits, men det synes ikke Fredrikstad-jenta er avskrekkende.

 

STORE DRØMMER

– Jeg er strålende fornøyd med 5. plass. Det gir selvfølgelig et voldsomt «boost» inn mot det som skal skje her hjemme i Østfold neste år. Nå kan jeg liksom ikke gå for en 5.- 6. plass, men tørre å si at jeg går for en medalje. Det er der de store drømmene mine er, forsikrer 24-åringen. Bare det å kvalifisere seg til VM var en aldri så liten seier for Fredrikstadjenta. I flere sesonger har hun nemlig slitt med sykdom og skader. Seinest i desember i fjor ble menisken i det høyre kneet operert. Først i mars-april kom FSK-jenta i gang med løpetrening.

 

INN PÅ STAFETTLAGET

Kamilla Olaussen har reist seg gang på gang, og i VM var hun også reserve til stafetten. Liksom samboer Gaute Hallan Steiwer måtte hun steppe inn på laget da en skadet Sigrid Alexandersen måtte kaste inn håndkledet.

– Jeg fikk litt bedre tid til å forberede meg enn Gaute, da. Allerede søndag fikk jeg beskjed om at det kanskje ble stafett, og dro til Latvia mandag i stedet for som planlagt onsdag. Tirsdag kveld fikk jeg den endelige beskjeden. Da følte jeg meg klar, forteller hun. Kamilla Olaussen ble betrodd 1. etappen, med Marianne Andersen og Andrine Benjaminsen på de to siste etappene. Det gikk bra – ei god stund.

 

STORBOM

– Planen var å ikke åpne alt for hardt, men ligge litt bak og se hvor gaflingene gikk. Selv om jeg hadde litt lange gaflinger, følte jeg meg rolig og komfortabel fram til passering arena, forteller stafettdebutanten. Så kom den klassiske parallellfeilen. I fem minutter gresset Kamilla rundt i den latviske bushen før hun fant posten.

– Der og da gikk alle tankene til lagvenninnene og Norge. Heldigvis klarte jeg å redde inn noe mot slutten og vekslet tre minutter bak. Det var fortsatt ikke helt håpløst, sier Kamilla. Det var det heller ikke. Marianne Andersen løp en god etappe og sendte Andrine Benjaminsen ut på ankeretappen som fjerde kvinne. Den posisjonen forsvarte Andrine, i en stafett som ble vunnet av Sveits foran Sverige og Russland.

– Uansett føler du deg litt som syndebukk når du bommer fem minutter. Heldigvis ble ikke sluttresultatet helt håpløst, avslutter VM-debutant Kamilla Olaussen.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy