Jens Olav Kløvruds artikler i den ferske O-boka har satt søkelyset på vanskelige ungdomsløyper og frafall blant unge orienteringsløpere. President Leif Størmer i orienteringsforbundet er enig i at mange unge møter for store utfordringer, og forteller om tiltak som allerede er satt i gang.
– Vi må ta vare på de vi har og gi dem gode opplevelser og mestringsfølelse.
Det sier president Leif Størmer i Norges Orienteringsforbund til Veivalg etter at Jens Olav Kløvrud har reist spørsmålet om orienteringsidretten stiller for store krav til sine yngste utøvere.
Den tidligere Veivalg-redaktøren har viet en omfattende artikkelserie i O-boka 2026 til utviklingen i ungdomsorienteringen. Han har blant annet undersøkt deltakelsen i Hovedløpet gjennom de siste ti årene, sett nærmere på løpstidene og stilt spørsmålet om løypene rett og slett er blitt for vanskelige.
Veivalg har tidligere omtalt problemstillingen i artiklene «Stiller vi for store krav?» og «For mange er løypene for vanskelige», der Kløvrud har utdypet sine funn og tanker.
Nå har O-boka kommet ut, og forbundspresidenten ønsker diskusjonen velkommen.
Enige om utfordringen
Størmer er ikke i tvil om at utviklingen blant de unge gir grunn til bekymring. Samtidig viser han til at forbundets egne tall er noe annerledes enn dem Kløvrud har lagt fram.
Mens Kløvruds gjennomgang viser en nedgang på 29,5 prosent blant 13–16-åringene og 58,3 prosent blant juniorene fra 2016 til 2025, oppgir forbundet en nedgang på henholdsvis 27 og 28 prosent.
Forskjellen er særlig stor for juniorene, og det er foreløpig ikke avklart hvorfor de to oversiktene gir så ulike resultater. Men omfanget av utfordringen er uansett stort, mener Størmer.
Han trekker også fram at forbundets tall viser en liten oppgang på tre prosent blant seniorer og veteraner i samme periode. Størmer mener mye tyder på at pandemien i 2020 og 2021 rammet deltakelsen blant de yngre hardere enn blant de eldre løperne.
Landslagssjefen ønsker endring
På ett sentralt punkt er Kløvrud og forbundet enige: Mange unge møter løyper som er vanskeligere enn de har forutsetninger for å mestre.
– Uansett er det ingen tvil om at deltakerne, fra de yngste til juniorene, ofte møter vanskeligere løyper enn de behersker, sier Størmer.
Han forteller at mange som arbeider med barn og ungdom kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.
Interessant nok viser han også til landslagssjef Janne Salmi, som ifølge Størmer mener at juniorene altfor ofte får for vanskelige løyper.
– Janne Salmu mener at juniorene våre alt for ofte har for vanskelige løyper. Skal man mestre internasjonal orientering på elitenivå må man ha lært å løpe fort.
Dermed møtes bredde- og toppidrettsperspektivet i ønsket om bedre tilpassede løyper.
Vil hjelpe løypeleggerne
Størmer understreker at forbundet allerede har satt i gang arbeid for å sikre riktig vanskelighetsgrad.
I strategien for 2026–2030 er det lagt vekt på at barn og ungdom skal møte løyper som gir mestring og utvikling.
Forbundet har blant annet innført en ordning med «barnas kontrollør» for nasjonale løp. Hensikten er å hjelpe arrangørene med å sikre riktig vanskelighetsgrad i barne- og ungdomsklassene. Størmer forteller at flere kretser nå følger opp med tilsvarende ordninger.
Forbundet har også utarbeidet en brosjyre om riktige løyper for barn, ungdom og nybegynnere, med eksempler og praktiske råd for N-, C- og B-nivå.
I august ble det dessuten arrangert et eget webinar om god løypelegging for barn og ungdom.
Størmer oppfordrer løypeleggerne til å bruke dette materialet aktivt og til å begynne med de korteste og enkleste løypene når de planlegger et arrangement.
En viktig diskusjon
Med Kløvruds artikkelserie har O-boka løftet fram et tema som angår langt flere enn dem som deltar i Hovedløpet. Det handler også om hverdagen i klubbene, om overgangen mellom ulike ferdighetsnivåer og om hvordan flere unge kan få lyst til å fortsette med orientering.
I boka møter leserne også visepresident Rune Christiansen, den erfarne løypeleggeren Bjørn Haavengen, rekrutteringsansvarlig Sindre Fjogstad i Oppsal og 13-åringene Ola Bråten Berge og Ingeborg Nordvold Østrem. Alle bidrar med ulike perspektiver på mestring og vanskelighetsgrad.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsakene til frafallet. Men diskusjonen Kløvrud har reist, viser at det finnes områder orienteringsmiljøet selv kan påvirke.
Og det positive er at både forbundet og flere av dem som arbeider tettest med de unge, ønsker å gjøre noe med det.
O-boka 2026 kom i salg under Blodslitet 17. oktober. Den 24. utgaven er på 256 sider og utgis av Vidar Benjaminsen og Erik Borg. Boka kan bestilles på www.o-boka.no.
Her er hele svaret fra forbundspresidenten
Veivalg stilte Norges Orienteringsforbund spørsmål om utviklingen i ungdomsorienteringen, betydningen av mestring og hvilke tiltak som er satt i gang. President Leif Størmer har svart på vegne av forbundet. Etter hans ønske gjengir vi svaret i sin helhet:
Det er veldig bra at Veivalg og Jens Olav Kløverud tar opp dette temaet. Den negative trenden i deltakelsen er det ingen tvil om, selv om tallene forbundet sitter på ikke er fullt så dramatiske som de som nevnes i artikkelen. Nedgangen for ungdomsklassene er på 27% og for juniorklassene 28% over den aktuelle tidsperioden. Men uansett er vi enige med Jens Olav Kløverud om at tilbakegangen er alt for stor – og at noe må gjøres!
Det er forsåvidt interessant å merke seg at for senior og veteraner har vi faktisk en liten oppgang på 3% fra 2016 til 2025. Det er mye som tyder på at pandemien i årene 2020 og 2021 ga store frafall blant de yngre, mens de som var over en viss alder ikke har latt seg påvirke i samme grad.
Uansett er det ingen tvil om at deltakerne, fra de yngste til juniorene, ofte møter vanskeligere løyper enn de behersker. Vi må ta vare på de vi har og gi dem gode opplevelser og mestringsfølelse. Det er mange av de som jobber med barn og unge som nikker bekreftende til dette. Selv landslagssjefen vår, Janne Salmi, mener at juniorene våre alt for ofte har for vanskelige løyper. Skal man mestre internasjonal orientering på elitenivå må man ha lært å løpe fort. Så når man fra helt forskjellige perspektiver er enige om at løypene alt for ofte er for vanskelige, så må man jo gjøre noe med det!
Forbundet har lagt dette inn i strategien for årene som kommer. Vi har allerede innført «barnas kontrollør» for nasjonale løp. Dette er for å hjelpe arrangørene med å legge løyper med riktig vanskelighetsgrad i barne- og ungdomsklassene. Det er gledelig å se at en del kretser følger på med tilsvarende ordninger for sine kretsløp. Det er også utarbeidet en veldig god brosjyre om riktig vanskelighetsgrad på N, C og B-løyper ( https://orientering.idrettenonline.no/storage/Preview?id=ab7f17da-de68-474a-a712-6d0acf20d412 ). Vi anbefaler på det sterkeste at fremtidige løypeleggere leser gjennom denne, og begynner med å legge de korte og enkleste løypene først og de lengste og vanskeligste til sist.
Leif Størmer, president i Norges Orienteringsforbund