Historietimen

Topp – eller flopp?

TEKST: SVEIN KVALHEIM

NM-STAFETTEN I FJELLHALLEN på Gjøvik for 24 år siden: Fleip eller fakta?

Fakta, faktisk.

Arrangøren slo på stortrommen og kalte det historiens første o-løp under tak. Som redaktør av Magasinet ga jeg uttrykk for at jeg kunne styre min begeistring. Det fikk jeg pepper for naturligvis, men det får man tåle.

Nå bør vi ikke ta dette med innendørs bokstavelig. Det var jo bare vekslinger og målgang skjedde i hallen. Kampen om medaljene foregikk selvsagt tl skogs, men arrangøren hadde vært nødt til å gjøre en del kompromisser med løypene for å kunne bruke hallen, Halden SK gikk til topps i begge klasser. På forsiden jubler fra venstre Irene Felde (Olaussen),Ragnhild Bente Andersen og Berit Sofie Grydeland under applaus for de rundt 500 som det ble opplyst hadde betalt billett . Noen av dem syntes antagelig at dette var «historisk», mens andre syntes det mest var en gimmick. Jeg hørte til de sistnevnte.

« O-idretten hører skog og mark til, og dette inkluderer samlingsplassen», skrev en kanskje bakstreversk og surmaget redaktør etterpå. På den annen side applauderte jeg forsøket. Arrangøren fant på noe spektakulært, og ære være dem for det. O-Norge trenger folk som er villig til å ta en sjanse, het det i lederen. Dermed bet jeg meg i halen.

Dette hendte altså i 1983 , og mye vann har rent i Mjøsa siden engang. Langt på vei er det en annerledes o-idrett vi ser i dag, selv om det er mye å kjenne seg igjen i. Men det er en revolusjon som har funnet sted, og så får vi bare leve med at det er delte oppfatninger om verdien av denne.

Dagens orientering har store utfordringer. Frafallet er stort sammenlignet med storhetstiden. Hva blir veivalget nå? 50000 om to år er selvsagt utopi. Jeg tror ikke alt var bedre før. Noe var det. Jeg tror bare vi må trø varsomt og ikke fjerne idretten fra dens opprinnelige idealer. Det er jo et kvantesprang fra oldtidens mantra om selvvalgt vei i ukjent mark og alt det der til dagens sprint mellom biler og familier på handletur i bykjernen.

Dagens o-løpere tenderer til å si ja takk, begge deler. Dessverre. I lederen etter NM i Fjellhallen skrev jeg: «Min påstand er at det kommer til å bli o-idrettens egenart som blir dens viktigste fortrinn i fremtiden. Folk (les o-løpernes) trang etter å oppleve noe som er ekte og fri for alskens surrogater kommer til å øke i årene som kommer. Det er her orienteringen som idrett har sin store sjanse».

Jeg tror mange o- løpere er av samme oppfatning.

Kategorier
Historietimen
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER