«Neste år blir jeg senior. Da må jeg nok ta et valg»

Gull fra junior-NM i både langrenn og orientering. Gull i junior-VM i skiorientering både på Budor i fjor og Obertilliach nå i vinter. Og gull på mellomdistansen i junior-VM i orientering i Rauland sist sommer. Ikke verst merittliste av en 19-åring. Tidlig i mars tok Anine Ahlsand gull både på sprinten og langdistansen i junior-VM i ski-o i Østerrike. Hun kunne fort gjort rent bord, men overså en post på mellomdistansen og ble disket etter å ha gått inn til bestetid.

LITT KJIPT

– Det var litt surt, siden jeg føler jeg var sterkest også der. Det er litt kjipt å tenke på, men jeg har kommet meg over det siden det gikk så bra i resten av mesterskapet, sier gulljenta, som også tok to medaljer i fjorårets junior-VM i skiorientering – ett gull og en bronse.

– Så da er spørsmålet egentlig; hva nå? Langrenn, orientering eller skiorientering?

– Fram til nå har det gått greit å kombinere. Det er langrenn og orientering jeg har prioritert. Skiorientering har kommet litt slik i tillegg når det har passet inn. Men neste år blir jeg senior, og da må jeg nok ta et valg, erkjenner Nydalen-jenta.

– Et luksusproblem?

– He-he…, du kan gjerne si det. Jeg har ikke bestemt meg enda. Det blir nok langrenn eller orientering hvis jeg velger å satse for fullt.

KREVER MEST

19-åringen som flyttet fra Oslo til Trondheim for å studere i fjor høst, er ikke i tvil om hva som krever mest.

– Det er langrenn. Det tar mest tid, og der er konkurransen hardest. Hvis jeg har lyst til å prioritere langrenn, må jeg nok legge vekk mye av det andre. Der kan du liksom ikke bare slenge med.

– Og orientering?

– Det kommer jeg helt sikkert til å fortsette med. I motsetning til langrenn trenger du ikke trene orientering hele året for å delta. I langrenn er det så mange som satser at du fort havner langt bak i køa hvis du ikke går helt og fullt inn for det. Der har du bare ei klasse. I orientering har du mange klasser å velge mellom.

KANSKJE STUDIER

– Hva har mest å si for valget du står overfor?

– Det er hva jeg liker best. Både langrenn og orientering krever at du må jobbe hardere for å oppnå resultater enn i skiorientering. Det er morsommere å hevde seg når du må jobbe hardt for å oppnå noe, sier Nydalen-jenta.

Anine Ahlsand har også ei storesøster, Selma, som også var helt i norgeseliten i langrenn som junior. Han valgte imidlertid å prioritere utdannelse og dro til USA for å studere. Anine ser ikke bort ifra at også hun prioriterer som storesøsteren.

– Å prioritere studier er absolutt en mulighet. I så fall kan jeg fortsatt være med på det jeg «får lov til» både i orientering og eventuelt ski-o. Det kan jeg neppe i langrenn. Der kreves det at du satser for fullt, sier 19-åringen.

SISTE JUNIORMESTERSKAP

Til sommeren får Anine Ahlsand muligheten til å komplettere medaljesamlingen når junior- VM arrangeres i Sveits. Der vil hun stille som regjerende mester på mellomdistansen – hvis hun da kvalifiserer seg, som hun sier.

– Jeg har ikke satt meg noe resultatmål, dersom jeg får delta. Men jeg deltar ikke lenger for bare å være med, jeg ønsker å prestere. Hvis jeg føler jeg gjør det, blir jeg ikke skuffet om jeg ikke klarer å kopiere gullet fra Rauland i sommer. Så målet er vel egentlig å vise hva jeg er god for.

– Hva er din største styrke i o–løypa?

– I skiorientering er det definitivt fysikken. Der drar jeg fordel av at jeg har konkurrert i langrenn siden jeg var liten. I orientering er det litt mer sammensatt. Der har jeg også en fordel av å gå langrenn i den forstand at jeg er sterk i beina og utholdende. Men noen typisk løper er jeg ikke. Styrken min får jeg større fordel av når jeg løper i skogen enn på hardt underlag. Så når jeg får det tekniske til å klaffe, er det nok totalen som er mest avgjørende i orientering, avslutter gulljenta fra Nydalen.