CORONA-EFFEKT FOR STOLPEJAKTEN

Corona-krise, permitteringer og hjemmekontor har gitt en boost for Stolpejakten. Ledigtid har ført til at etterspørselen har vært betydelig høyere enn normalt landet rundt. I Groruddalen håper de på...

DEBUT: For Knut Andresen og kona Tove var det første gang de jaktet stolper. Med lang erfaring som tur-orienterer loste Knut dem trygt mot stolpene. FOTO: JENS O. KLØVRUD
DEBUT: For Knut Andresen og kona Tove var det første gang de jaktet stolper. Med lang erfaring som tur-orienterer loste Knut dem trygt mot stolpene. FOTO: JENS O. KLØVRUD

For Knut Andresen (69) og kona Tove (70) var det debut som stolpejegere da Lillomarka OL tjuvstartet årets jakt med 15 stolper på Romsås øverst i Groruddalen.

Vi møter paret ved lekestativene ved idrettsplassen som ligger lunt i dalen med blokkbebyggelse rundt. Veien videre fra 8. stolpe er grei. De velger korteste vei mellom bjørkestammene som ennå ikke har ikledd seg grønt. Rett i stolpe 9.

– Vi har snakket om det flere ganger, men det var først i år vi startet. Det var jo litt uvant å gå gatelangs, men med kartet og poster som mål, ga det mersmak. Så kommer du jo på nye steder og finner områder en ikke går til vanlig, sier Knut som ikke legger skjul på at han trives enda bedre i skogen.

MÅL OM 8000

I fjor var det 7000 som tok minst en stolpe under Stolpejakten i Groruddalen. I år håper Vidar Benjaminsen i Lillomarka OL og Tomasz Frelek, prosjektleder i Groruddals-satsingen, områdeløft Romsås, at minst 8000 skal registrere minst en stolpe. I tillegg er det mange som ikke registrerer seg. Knut Andresen har gått en del turorientering med «Lillodilten» i mange år. Denne lørdagen er det først og fremst asfalt og drabantby.

– Det er artig å kunne orientere litt i terrenget med tur-O. Du kommer på stadig nye plasser – også er det jo moro å finne postene, sier pensjonisten som beskriver seg selv som «sprek til husbruk » – og foruten en del sykling, har flere Vasalopp-starter.

MARKA I BYEN: På Romsås valgte Liv Paltiels følge «rett på» til neste stolpe. Jo førte an feltet. Foto: Jens O. Kløvrud

MARKA I BYEN: På Romsås valgte Liv Paltiels følge «rett på» til neste stolpe. Jo førte an feltet. Foto: Jens O. Kløvrud

GA MERSMAK

Ekteparet som har bodd på Veitvet siden 1972 innrømmer at de ikke vet mye om o-idretten, bortsett fra litt de har sett på tv og lest i aviser.

– Jeg har aldri hatt noen tanke om å ta det videre mot konkurranser, men forstår jo at det kreves mye trening for å være i toppen, sier Knut Andresen som hadde nesten 40 år i Schibstedt der han var teknisk leder for pakkeriavdelingen før han ble pensjonist.

At debuten som stolpejegere ga mersmak for både Tove og Knut er opplagt:

– Vi er akkurat inne igjen fra en stolpejakt ned på Bjølsen, sa Knut da Veivalg snakket med ham et par dager etter debuten på Romsås.

– Men vi har ikke noe mål om å ta alle stolpene. Jeg kjenner noen som reiser rundt, bestiller hotell og jakter stolper landet rundt, men vi tar det som det passer. Vi har barnebarn og andre ting vi også holder på med, sier Knut Andresen før de går videre mot stolpe 10 litt oppe i skogen.

FAMILIE PÅ JAKT

Stolpejegerne var tidlig ute denne åpningslørdagen i april. Registreringen hos Stolpegeneral Vidar Benjaminsen tikket inn fra tidlig morgen – bare timer etter at stolpene var plassert ut i drabantbyen med en grønnkledd ås inne i drabantbyområdet på Romsås

Stig Sønsterudbråten og Beate Moldestad har med seg barna Jakob Moldestad (10) og Ida Moldestad (6) på jakt denne åpningslørdagen. Familien jakter ofte stolper og tur-orientering sammen, men det er mor i huset som er sjefstolpejegeren.

Det er hun som sanker flest og fører loggen.

Idet mai måned nærmet seg viste loggen 171 stolper – nå er det langt flere. Ofte er familien ute flere ganger i uka.

– I 2018 ble det 400 stolper, men det er jo mange som har flere, sier Beate som håper rekorden slås i år. Sammen har familien nettopp registrert stolpe 7 – på toppen av åsen på Romsås.

GRETE WAITZ-STOLPE

– Hvorfor er stolpejakt så bra?

– Det er jo veldig gøy. Det gir automatisk et mål med turen og vi oppdager stadig nye steder – historiske plasser eller bare «steder» – både i marka og i byen.

Dette året har Stolpejakten i Groruddalen idrettshelter som tema. Hvem som har tilknytning til området rundt, står på stolpene.

– Vi var på stolpen der Grete Waitz sitt navn dukket opp. Hun bodde i området en periode og Stig forteller at han på den tida stadig møtte Jack og Grete på løpeturer, sier Beate.

– Det virker som arrangørene legger mye bak dette tilbudet – at de har en plan. Det er kjempegøy.

Hun er ikke av dem som reiser til andre byer med mål om å jakte stolper, men innrømmer at familien kan stoppe underveis mot et mål, dersom det er Stolpejakt-tilbud underveis.

At det har blitt mye Lillodilt og Oladilt for familien er kanskje ikke så rart.

O-NAVN

Sønsterudbråten er et kjent o-navn, og pappa Stig var en del av Lillomarkagjengen på 90-tallet og også en del av laget som satte klubbrekord i Tiomila med 15. plass i 1989 – en rekord som ble grundig slått med 6. plass i 2017.

– Vi løper noen løp i året. Jakob og Ida har så smått begynt å bli ivrige med Lillomarkas «Gauper» og har fått vist at de har et konkurranseinstinkt. Vi får håpe situasjonen blir slik at det kan bli noen løp også denne sesongen, sier pappa Stig.

I mellomtiden blir de jegere – med jakt på stolper eller tur-o-poster.

ERFARNE JEGERE: Familien Sønsterudbråten/ Moldestad tok alle 15 stolpene under åpningsdagen på Romsås. En time og 40 minutter. Pappa Stig, mamma Beate og barna Jakob (10) og Ida (6) er erfarne tur-orienterere og stolpejegere. Foto: Jens O. Kløvrud

ERFARNE JEGERE: Familien Sønsterudbråten/ Moldestad tok alle 15 stolpene under åpningsdagen på Romsås. En time og 40 minutter. Pappa Stig, mamma Beate og barna Jakob (10) og Ida (6) er erfarne tur-orienterere og stolpejegere. Foto: Jens O. Kløvrud

TRE GENERASJONER

Også Liv Paltiel med sønnen Jo på fire år og mor Toril Tharaldsen jaktet på post 7 på «toppen av væla» på Romsås da vi traff dem. Jo løp som ei harabikkja og koste seg, mens mor og mormor gikk stødig i retning stolpen.

– Det aller viktigste er kanskje å ha et mål å gå etter, sier Liv da hun skal forklare hva som er så fint med Stolpejakt.

– Etter at Jo ble født har det blitt en del stolpeturer på sykkel, men det er fint med variasjonen slik at vi også kommer oss ut i skogen.

KANSKJE EN NY O-LØPER?

Selv er hun ingen rekordjeger, men har de siste fem-seks årene tatt alle stolpene både i Nittedal der familien bor, og i Lillomarka – drøye 180 stolper i året.

– Vi har fordelt det utover hele sesongen. Noen år har det nok blitt litt rush før stolpene tas inn igjen, men vi har rukket det, sier Liv som ofte også har samboeren med på turene. – Vi deltar begge i bedriftsorientering i tillegg til tur-O, men har ikke tatt det noe videre. Jo på fire, er glad i å være ute og synes det er stas å være den som finner stolpene først. Han har blitt dratt med mye ut i skogen også. O-idretten er en fin idrett og noe hele familien kan drive med, men han må få velge selv. Kanskje synes han det er spennende.

TRE GENERASJONER: Liv Paltiel sammen med mor Toril Tharaldsen og sønnen Jo Paltiel Hanslien (4) jaktet stolper på Romsås der mor bor. – Likevel fikk vi sett en del nye steder. Det var en fin variasjon og arrangørene har funnet fine steder å ha stolpene. Foto: Jens O. Kløvrud

TRE GENERASJONER: Liv Paltiel sammen med mor Toril Tharaldsen og sønnen Jo Paltiel Hanslien (4) jaktet stolper på Romsås der mor bor. – Likevel fikk vi sett en del nye steder. Det var en fin variasjon og arrangørene har funnet fine steder å ha stolpene. Foto: Jens O. Kløvrud

Kategorier
Stolpejakt
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER