1151 Views

NOF investerte i utviklingen

November 21, 2017
Skrevet av:

administrator

TEKST: BERNT O. MYRVOLD

Det var mange som på hobbybasis drev med utvikling av nye systemer. At emit var først på banen, eller retter sagt i skogen, med et kommersielt og fungerende system, skyldes ikke minst at NOFs styre med full oppbakking fra kretsledermøte og ting støttet utviklingen, både økonomisk og med velvillig testing.

PROTOTYPE I 1992

Høsten 1992 kom Per Aage Stokseth og Per Svendsen hos Regnly a.s. med en prototype på et elektronisk stemplingssystem, det vi dag kjenner som Emit. En elektronisk brikke skulle registrere om løperen hadde vært på posten. Dessverre sviktet brikken dersom det kom svette på den, en klar ulempe i konkurranseidrett. Men det var vist at prinsippet virket. Det ble utviklet et nytt system med induktiv (kontaktløs) dataoverføring. De første testene var i 1993. NOF fant systemet så interessant at de i 1994 gikk inn med 550 000 kroner for å støtte utviklingen. Dette ble finansiert med en kraftig økning av løpsavgiften. Målet var å ha systemet klart for bruk under VM på hjemmebane i 1997.

MASSIV TESTING

Både det fysiske utstyret og arrangementstekniske løsninger ble testet ut. Det var 9 testløp
i 1994 og 10 i 1995. I 1995 var det også utleie av utstyr til andre som ville teste. Ca. 30 arrangører grep sjansen. I 1996 var det utleie i 100 løp med 72 000 starter. Totalt var det 716 løp av alle kategorier med drøyt 110 000 starter i Norge det året. Brikker og postenheter fungerte bra, etter teknisk komités mening. Mange arrangører hadde likevel problemer, men dette var stort sett knyttet til dataprogrammer og dataløsninger. EKT forsterket de problemene mange arrangører allerede hadde med dataprogrammene. NOF jobbet også aktivt for å få spredt systemet utenfor Norge. Det var blant annet noe uttesting i Sverige og Finland. Under VM i Tyskland i 1995 ble EKT-systemet presentert.

FØRSTE ELEKTRONISKE VM

Kretsledermøtet 1995 vedtok innføring i løpet av tingperioden 1997-1999. Dette var helt tydelig noe løperne ønsket. 4400 brikker var solgt før sesongstart. I 1997 gikk halvparten av løpene med elektronisk stempling. Forbundet nådde også målet om at systemet skulle være så veltestet og driftsikkert at det kunne benyttes under VM i Grimstad i 1997. På tinget samme våren kom det forslag om at EKT skulle være obligatorisk ved kretsløp, noe som
viser hvilket gjennomslag dette hadde fått hos norske o-løpere. Men forslaget falt. Som visepresident Dagfinn Øksenholt sa det: Det skal være flaut å arrangere et o-løp uten EKT, men fortsatt skal det være lov å arrangere med klippetang. Senere har stort sett alle kretsløp, nærløp , treningsløp og bedriftsløp tatt i bruk elektronisk stempling.

ØSTFOLD STEMTE MOT

I perioden 1997-1999 ble alle internasjonale og nasjonale løp, og 80-90 prosent av kretsløpene i Norge arrangert med EKT. Emit lanserte også Mini Time-recorderen, som gjorde at treningsløp og andre enkle løp kunne arrangeres uten at arrangøren trengte å drasse datautstyr til skogs. Den siste motstanden mot systemet kom fra Østfold O-krets som på grunn av alle problemene med datasystemene i 1999 fremmet forslag om å gå tilbake til manuelle løsninger. Et forslag som var sjanseløst på kretsledermøtet, og kanskje fremmet mer taktisk for å få en diskusjon om systemet og fokus på forbedringene.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy