Fornøyd og litt stolt

Slik konkluderte veteranen Anne Margrethe Hausken Nordberg etter en langdistanse der hun manglet 2.20 til Natalia Gemperles bronse og 7.56 Tove Alexanderssons gull. Etter et VM som ikke kom inn i planene før i mai og et delvis avrevet leddbånd i kneet under oppkjøringen i O-festivalen, var fjerdeplassen en bragd i seg selv. Hun viste igjen at hun kan det å hente fram en topp i løpet av kort tid.

– Jeg har ingen grunn til å være skuffet. Egentlig er jeg både fornøyd og litt stolt. Hadde jeg tenkt på mesterskapet ett år, hadde det vært annerledes. Da hun sto på startstreken var det medalje hun løp for. Spenningsnivået var høyt – slik hun føler det når hun vet at hun har en sjanse til å kjempe i toppen.

– I ettertid er det lett å se at jeg ikke var så trygg og offensiv i terrenget som jeg helst skulle vært. Det var vanskelig å løpe med den gode følelsen. O-gleden manglet underveis. De delene av terrenget jeg var litt redd for kom jeg meg greit gjennom, men to av tre langstrekk der jeg normalt skal være god, var ikke bra nok. Der røk tida jeg var bak medaljen, sier hun.

– Hva tar du med deg videre?

– Den kule følelsen av å løpe et mesterskap. Å kjenne at jeg fortsatt har nervøsiteten og spenningsnivået før start.

– Det betyr at det blir flere VM?

– Det er ingen hemmelighet at plan A er fødsel i 2018 og satsing mot VM i 2019, men det kommer jo helt an på ting. Skal jeg løpe flere mesterskap, vil jeg være ordentlig forberedt og det lar seg godt gjøre med familiesituasjon med et VM i Østfold.