1220 Views

Historietimen: Ubrukte skoger

Denne gang fortsetter jeg der jeg slapp i forrige nummer. Og spør: Hva er egentlig orientering?

Desember 08, 2019
JOMFRUELIG: Kartet Tveitelii fra Myrkdalen i Vossestrand. Hentet fra O-Boka 2018.
Skrevet av:

administrator

JOMFRUELIG: Kartet Tveitelii fra Myrkdalen i Vossestrand. Hentet fra O-Boka 2018.

Jeg velger kartet Tveitelii som illustrasjon. Det er fra Myrkdalen i Vossestrand og i sin helhet laget av Gularløperen Svein Linga og sønnene hans. Det ble brukt til Vestlandsmesterskapet i fjor. Rundt 180 kvinner og menn fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane tok imot invitasjonen om å få løpe orientering i ubrukt terreng. Dette var skuff ende få til et mesterskap å være. Jeg siterer Svein Linga i O-Boka til Vidar Benjaminsen og Erik Borg fra 2018:

«Å komme til ukjente omgivelser er det som etter min oppfatning er orientering, men jeg innser at jeg ikke er helt i takt med flertallet av dagens orienterere. For meg er det uforståelig at mange orker å løpe i de samme terrengene uke etter uke i år etter år. Jeg tenkte at alle ville stille da det var tilbud om å springe i et jomfruelig terreng på et nytt kart med god løpbarhet, men slik ble det ikke».

Nei, det er dessverre andre tider nå. Hele løpsmønsteret er lagt om, fra helgeløp til midtukeløp. Tallet på nasjonale løp og kretsløp minker i de fleste o-kretser, og det kan virke som at o-løpere flest er tilfredse med tilbudet slik det nå er. Dessuten koster det flesk å produsere et nytt kart, og de fleste klubber velger derfor å oppjustere gamle kart med jevne mellomrom. Det er kanskje forståelig. I tillegg er det bare å innse at en – dessverre – minkende flokk av norske orienterere ikke lenger er like interessert i å bruke helgene på o-løp.

Trass i dette aner jeg en liten dreining tilbake til det opprinnelig – til samlingsplassen på setervollen i bjørkebeltet, til sletten ved et idyllisk tjern i tjukkeste granskauen, fine løyper og god løpbarhet oppe på flakene. Det fins heldigvis o-løpere som tiltrekkes av dette, og jeg tror de blir flere etter hvert som de blir lei av å løpe rundt Sognsvann, på Fløyen og i Bymarka.

 

Time will show

I mellomtiden får vi være glade for at det fins klubber som Gular. Som ser ut til å være inspirert av Askeladdens «Jeg fant, jeg fant», i dette tilfellet ubrukte skoger «som aldri har kjent knottesko», for å sitere en velkjent østlandsk kartmaker. Men det krever jo at vi som løper orientering får lyst til å kjøre noen mil for å få den fine opplevelsen det er å konkurrere i ukjent mark. Noen o-løpere er mer vant med dette enn andre. Vestlendinger for eksempel. De har ikke alltid o-terreng like utenfor stueveggen. Fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane kom 60 veteraner til mesterskap på Krokskogen i høst. Fra VM-fylket Østfold stilte 29.

PS! Det blir nok flere løp i Myrkdalen.

 

SPØRSMÅL

1. Hvem er dette?
2. Hvem ble beste nasjon under sommerens VM i Østfold, og hvor mange gull tok de?
3. Hvem kommenterte VM i Østfold for NRK?
4. Hvor og når arrangeres det neste «skogs-VM» i orientering?
5. Hvor mange stafett-gull på rad har de norske gutta tatt i junior-VM?
6. Årets kart i 2018 er kåret. Hvem gikk det til?
7. Hva er Norsk Orienterings visjon, nedfelt i dokumentet «Strategi 2018-2020»?
8. I hvilken krets/fylke ligger Hisøy OK?
9. Vet du hvilke 10 medlemsland som var tilsluttet IOF fra starten i 1961?
10. I hvilket år ble den første internasjonale kartnormen vedtatt?

SVAR

1. Petter Fure, Oppsal Orientering.
2. Sverige. Fire gull.
3. Arild Andersen og Kjetil Bjørlo.
4. Tsjekkia i 2021
5. Tre.
6. OK Øst for kartet «Eksismoa – Langfallåsen», synfart av Kristen Treekrem.
7. Orienteringsglede for alle.
8. Aust-Agder.
9. Belgia, Tsjekkoslovakia, Danmark, Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Finland, Ungarn, Norge, Sverige og Sveits.
10. 1975.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy