Generalsekretærens ord

Alle vi som har opplevd det vi driver med, har et ansvar og en unik mulighet til å påvirke og spre glede, skriver generalsekretær Lasse Arnesen.

DET SETTER I gang så mange ulike tanker og følelser når vi oppdager den orange/hvite skjermen. For eliteløperen er tankene allerede på neste veivalg, evt registreres kun et lite «yes», som en liten bekreftelse på at alt er gjort riktig. Noen tenker: endelig, der er du din lille j…. Men ganske sikkert opplever de fleste av oss en lettelse, en glede – kanskje et lite øyeblikks lykke. For som en veterano- løper sa etter målgang i H50: Ikke så mange av mine andre jevnaldrende venner kan skilte med å ha opplevd genuin lykkefølelse 18 ganger på under en time….

OG MESTRINGSGLEDEN VED å finne postene, eller gleden ved å kjenne at man orker å løpe opp en bakke, gleden ved å oppleve naturen, gleden ved å oppdage dyr i skogen, vissheten om at man er selvhjulpen, muligheten til å stoppe opp å plukke blåbær, multer eller sopp – den er ganske unik for vår idrett.

JEG HAR REGISTRERT soppelskere som tar kartet ut av plastposen for å ta med seg kantarell hjem, sluttid fikk være sluttid. Selv har jeg opplevd ekstrem glede og ro, da jeg en sen kveld på natt-orientering plutselig var helt alene i den mørke skogen – langt fra folk. Jeg følte en nesten ubeskrivelig frihet, glede og trygghet, selv om jeg bommet noen minutter på postene. Mestring, naturopplevelse, frihet til å ta egne valg og måtte stole på dem og ta konsekvensene av dårlige valg – opplevelser som i stor grad er forbeholdt orientere. Skattejakt, med eller uten tidtaking – det er det vi driver med. Barn på tur med mor og far eller besteforeldre hviner av fryd når de finner posten i turorientering, og ekstra stas er det hvis de finner den før storebror.

God tur!
Lasse A.

OG ALLE VI som har opplevd dette, har et ansvar og en unik mulighet til å påvirke og spre glede. Fortell varmt om opplevelsene! Fortell om den gangen du nesten ble borte, men kom hjem like blid, fortell om da datteren din kom hjem fra trening og stolt kunne meddele at hun hadde funnet alle postene på egenhånd! Fortell om overnattingsturen med familien i skogen, da dere skulle ta turorienteringsposter! Fortell om fellesskapet på arena før og etter o-løp, om praten over løperdrikken, utveksling av veivalg og strekktider. Fortell om spenningen når du forlater startområdet og alene må klare deg selv! Fortell om sporten der alle i familien deltar på samme aktivitet, og alle deltar i samme diskusjon rundt middagsbordet!

I EN TID der alle sprer informasjon om sine aktiviteter og mindre eller større bragder på sosiale medier, er det mulig å effektivt spre det glade budskap til mange.

OG SÅ MÅ du huske på å fortelle at man som medlem i o-klubben ikke trenger å løpe aktivt, men at man gjennom sitt medlemskap bidrar til sunne oppvekstvilkår for barn og unge. Fortell at det er kostbart å lage kart, og at selv om det personlige utstyret er billig, så har klubbene kostnader til postkjøp, tidtagerutstyr og klubbutstyr forøvrig. Man trenger ikke løpe aktivt for å være medlem, det holder å være engasjert. At aktiviteten dessuten er sunn, gir deg livreddende kartkunnskap og samtidig er miljøbevarende gjør jo heller ikke noe.

Kategorier
Generalsekretærens ord
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER