Veteranen Ola Brox

Klasse: H65
Klubb: OL Toten-Troll

– Fortell om din debut som o-løper?

– Jeg ble utfordret til å delta i natt-KM i Meistervik i Troms i 1979. Det var mitt første terminfestede løp – som 27-åring. Jeg stilte med håndholdt lommelykt som delvis virket, men fant fram. I  981 begynte jeg å løpe for fullt.

– Hva er den største forskjellen på orientering den gang og nå?

– Først og fremst digitaliseringa.

– Hvorfor holder du på med orientering fortsatt?

– Jeg merket etter hvert at jeg lyktes ganske bra, og trigges vel litt av utfordringen.

– Hva er din styrke som o-løper?

– Det må tross alt være kartlesinga, selv om jeg har en tendens til å miste litt tid ved å hekte meg opp i synfaringa.

– Hvilke hovedprinsipper orienterer du etter?

– Kartkontakt. Jeg er ikke sterk verken til å telle skritt eller gå på kompasskurs.

– Hvor mye trener du?

– Jeg har trent mer i vinter enn noen gang før. To løpeøkter i uka pluss i snitt en skitur.

– Hva synes du om veteranløypene?

– Jeg synes de til tider kan bli litt for korte, men vet at dette er veldig individuelt. Jeg savner også noen litt lange veivalgstrekk iblant.

– Og styrken på brilleglassene?

– Jeg løper med linse på det ene øyet (minus 1,5). Da ser jeg bakken med det øyet, og kan lese kartet med det andre.

– Hvilken målestokk foretrekker du?

– Helt klar 1:7500.

– Hva har vært det morsomste du var med på i fjor?

– Da må jeg nesten svare Blodslitet. Hele klassa bommet og var på feil år. Da var det litt morsomt å bli nummer to i klassa.

– Og O-miljøet i Toten-Troll?

Det er bra. Vi har jo fått Erlend Slokvik inn i klubben. Jeg er imponert av det han og samboer Kjersti Småstuen har fått til. Nå er det et ungdomsmiljø i klubben, og noen veteraner treffes også på løp. Det sier vel litt om klubben, samholdet og miljøet, at vi i Toten-Troll ofte er de siste som forlater samlingsplassen.

Ferskingen Ola G. Pettersen

Alder: 11 år
Klubb: Konnerud
Debut: Jeg begynte med småtroll da jeg gikk i barnehagen.

– Hvorfor løper du o-løp?

– Fordi det er gøy å løpe i skogen, og det er gøy å reise rundt og løpe andre steder i verden.

– Hvordan finner du postene?

– Jeg prøver å være nøyaktig og ikke henge på andre, men gjøre det fort.

– Hva er egentlig en høydekurve?

– En høydekurve er på en måte en bakke, men viser bare at det går oppover eller nedover.

– Vet du hvem Olav Lundanes er?

– Nei, ikke akkurat, men jeg skal se på ham i VM i sommer.

– Hvor god har du tenkt å bli til å løpe orientering?

– Det vet jeg ikke helt, men jeg tenker å løpe til jeg blir voksen (minst).

– Hva er mest gøy med orientering?

– Å kunne reise rundt i verden og bli kjent rundt om i verden.

– Hva er det verste?

– Det er å skade seg skikkelig og kanskje måtte bli henta av sykebil.

– Hva gjør du når du ikke helt vet hvor du er?

– Jeg prøver å finne ut av det. Enten spørre noen hvis jeg har vært der lenge, se meg rundt, også på kartet, eller gå tilbake til nærmeste sikre punkt.

– Hva er egentlig forskjellen på nord og sør?

– Nord er den veien kartet alltid skal peke mot, og det er toppen av kloden og sør er bunnen av kloden.

– Hva er det morsomste løpet du har vært med på så langt i år?

– Det var Nordjysk 2-dagers, fordi da fikk jeg være på danskebåten. Det var mange snille mennesker der, vi fikk badet og det var veldig morsomt å løpe der.

– Hvor mye trener du?

– Jeg trener fire dager i uka med dobbeltrening på tirsdager (av og til) og turer i helgene, pluss fotball og håndballkamper og så klart o-løp.

– Hva gjør du om du møter en elg eller en hjort i skogen?

– Jeg stopper opp og ser litt på den. Så prøver jeg kanskje å komme forbi, fordi det viktigste er ikke å vinne hvert eneste løp