Min motivasjon står og faller ikke på et VM

Jeg har aldri trent så sprintrettet som jeg har gjort denne vinteren og har holdt meg frisk og skadefri hele veien, sier trebarnsmoren. Med avlysningen i Danmark blir det ikke flere internasjonale mesterskap på Hausken, som dermed blir stående med 11 VM-medaljer: Gullet på sprinten i Tsjekkia 2008 er den eneste individuelle VM-tittelen, men to stafettriumfer har det også blitt.

EN GOD TRENINGSVINTER

Stående utenfor landslaget ville hun gjøre et ærlig forsøk på å kvalifisere seg og kjempe om medalje i Danmark. Nå er fokuset snudd.
– Det blir ikke så mye igjen av sesongen. Alle IOF-arrangementene er trolig borte, men NOF har lagt opp til et tett program i september og oktober. En ting er å åpne lokalt, så får vi håpe det lar seg gjøre med reising på tvers av landsdelene.
Hun var ikke overrasket da beslutningen om VM-avlysningen kom. Det var hun forberedt på.
– Men jeg har fått trent bra og variert – 13 økter hver uke. Jeg har vært med på alle sprintøktene i kretsen, med Nydalen og med Wang Toppidrett. Testene på Bislett har aldri gått fortere, røper hun.
Så hva nå? VM i Østfold blir stående som hennes siste internasjonale mesterskap. Der manglet hun to sekunder på å ta bronsen på mellomdistansen.

– FELLESSKAPET BETYR MYE

– Min motivasjon står og faller ikke på et VM. Navnet på konkurransen bestemmer ikke verdien av opplevelsen for meg. For all del – VM er utrolig heftig, ikke minst de to jeg fikk løpe på hjemmebane. Men på Tiomila, Jukola, 25manna og O-Ringen kjennes o-fellesskapet sterkere, og det betyr mye for meg, sier Hausken.
Det rimer med beskrivelsen hun gir av de ukentlige øktene med «Bassen  co» – løpsglade, sterke karer i Nydalen. En gjeng fra juniortida. Hun tenker på økta forrige uke – også den med fellesstart:
– Jeg følte at jeg løp et superviktig løp da jeg var uti der. Du «slår på» en knapp – og det føles som et ekstremt viktig løp, sier hun og innrømmer at hun ble slått i avslutningen under første oppgjør. Veteranen er ivrig nå:
– Da jeg løp ei økt alene, tenkte jeg at jeg skulle «sette» ei god tid for å gi gutta litt press. Om det het VM eller Corona cup spilte ingen rolle.
Trivselen, fjaset under oppvarmingen før alvoret setter inn, «opphausingen» på sosiale kanaler i forkant – og analysene i etterkant, betyr mye for Hausken.

GODE RÅD FRA HAUSKEN

– Kan jeg holde på sånn, savner jeg ikke så mye. Det er kortreist moro og passer meg bra, sier hun og er over på «gode råd»-sporet:
– Bruk disse «Ukas løype-øktene» til å løpe hardt for å spisse teknikken. Bruk perioden til å holde teknikken ved like i konkurransefart. Intens orientering i skog gjør at du får stresset teknikken. Gjør det til ei nøkkeløkt. Tenker du «det er ikke så nøye» – kan du like gjerne la være. Løpshastighet pr 1000 meter er lett å fikse når et mål settes.

NM- OG KLUBBSTAFETT-LØPER

– Ikke flere VM, men det er neppe siste gang vi ser Hausken kjempe høyt oppe?
– Jeg trapper ikke opp, men er ikke fornøyd med å trene dårlig. Jeg blir nok en NM- og klubbstafett-løper og tenker at treningen jeg har gjort i vinter – er til nytte
. Hun bruker et uttrykk vi har hørt flere topputøvere si: «Veien er målet».
Selv om hun siden november har vært ansatt i et engasjement i Antidoping Norge med fokus på utøverperspektivet i antidopingarbeidet, har pusterommet for trebarnsmoren vært større enn forrige år.
– Det kan bli 80 prosent jobb til høsten, men trening vil fortsatt være viktig for meg, sier 44-åringen.
Med andre ord: Anne Margrethe Hausken Nordberg er ikke ferdig i norsk orientering.