Nullstilte og slo tilbake

– Jeg kom til VM uten å være i ordentlig VM-modus. Kanskje hadde de siste forberedelsene tatt for mye av meg. Jeg var tom og ville få VM unnagjort, ta ferie, sier Ida noen uker etterpå. Hun trodde kvaliken skulle gå mer på automatikk og var skuffet og lei.

OLAV GREP INN

Da grep samboer og verdensmester Olav Lundanes inn. – Olav snakket hardt til meg, sier Ida. – Etterpå gikk jeg en runde fra Frode (trener Frode Balchen), til Birgitte (landslagstrener Birgitte Huseby) og til Frode igjen. Da jeg varmet opp til sprintfinalen skjønte jeg alvoret og at «det er nå det gjelder». Deretter gjennomførte 29-åringen tre gode løp. Niendeplasser både på sprinten og på langdistansen og en god sisteetappe på sprintstafettlaget. – Hva jeg er mest fornøyd med? Det må være nullstillingen jeg klarte etter kvaliken og måten jeg løste løpene på etter det, sier hun.

SER HUN KAN BEDRE

Hun er glad for at hun i etterkant av løpene ser at hun kan bedre. – Etter 8. plassen på sprinten i fjor fant jeg ingen store feil – det var ikke så mye å hente. I år lå jeg på VM ESTLAND fjerde da jeg gjorde jeg en veivalgsfeil mot tredje siste posten, var nærmere Maja Alm og 10 sekunder fra fjerde. Hun er ikke i tvil om at oppholdet og treningen i finske Åbo der hun bor sammen med Olav, har vært «gull verdt». – Fysisk har jeg tatt et steg. Mer spesifikk styrketrening har gjort at løpsfarten er bedre – særlig på hardt underlag. Selv om hun ikke tror utholdenheten nødvendigvis er bedret, viste hun at hun også holder en langdistanse der hun delte niendeplassen med Andrine Benjaminsen.

ÅBO GULL VERDT

– Målsettingen var topp10. I etterkant ser jeg at jeg kunne greid bedre og er Ikke helt fornøyd med prestasjonen jeg gjør. Jeg orienterte veldig omstendlig og defensivt hele veien, men hadde en god avslutning. Fysisk hadde jeg kanskje den beste dagen på VM. – Jeg fikk ikke til noen av veivalgene og vet at jeg har noe å gå på. Det gjør meg motivert til å jobbe videre, sier Ida. Nå ser hun fram til VM i Latvia2018 og selvsagt VM i Østfold 2019. – Jeg vil fortsatt jobbe med styrken i beina og få trent mer o-teknikk med riktig fokus. I vinter visste jeg ikke helt hva jeg ville og tvang jeg meg gjennom øktene. Nå har jeg mye mer lyst selv. – Året i Åbo har vært gull verdt. Det har betydd alt, sier Ida Marie Næss Bjørgul.