– Jeg kjenner kroppen min mye bedre

Høsten 2015 ble det for mye for Sander Arntzen. Lårene ble overbelastet. – Jeg lært mye av det, sier han.

TRENINGSIVER: Sander Arntzen liker å trene. Planen for året er 550 timer. – Det er en økning på nesten 100 timer. Det blir spennende å se hvordan kroppen takler økningen, sier Sander - her med Kasper Fosser som hare.

TEKST: JENS O. KLØVRUD

Sander er førsteårselev ved Wang Toppidrett og hadde med seg er belastningsskadehistorie inn i flokken. Behandlingen og rådene han fikk ved Skoglyklinikken i Drammen har holdt låra i sjakk – de tre-fire treningsfrie ukene kombinert med intensiv behandling gjorde at forberedelsene til fjorårssesongen kunne gjennomføres omtrent som planlagt.

– Jeg tok med meg viktig lærdom og hjelp til å legge om treningen. Den høsten hadde jeg nesten bare løpt på beina. Nå i ettertid har jeg dette hele tida i bakhodet når jeg planlegger treningen. Jeg ser mye mer på hvordan belastningen på beina kommer til å bli. Jeg er mer bevisst og kjenner kroppen min mye bedre, sier Sander som fortsatt bruker klinikken jevnlig som forebygging.

Førsteårsjunioren fra Lier og Asker Skiklubb trives som en del av Wang Toppidrett. – Det er topp. Treningsmiljøet er helt supert. Vi trener også sammen med utøvere innen langrenn og skiskyting. Vi blir mange, og det skaper stemning. Det er gøy å dra på trening. Opplegget er godt og skolen litt mer avslappet enn vanlig studieutdanning.

– Snakker dere elever om faren for overbelastninger – det å bli for ivrig?

– Det er vel ikke det største temaet – i alle fall ikke i fellesskap. Skader og forebygging blir mer et tema mellom utøver og trener. Den løpssterke førsteårsjunioren legger selv opp treninga, med pappa som en slags sensor som ser over.

– Hvem er det som kan si stopp, som ser eventuelle faresignal?

– Det er nok trener Svend Sondre på Wang og pappa. Når jeg legger fram planen videre, spør Sondre hvordan jeg føler meg. Noen ganger vurderer han det til å bli litt for mye eller for ensidig belastning. Samtalene med Sondre er nyttige. Han gir gode tips. «Gjøre noe alternativt. Bytte underlag». Det har hjulpet meg. – Og pappa følger også med – mer enn nok. Han spør meg hver eneste dag. Han sier selv det sikkert kan virke irriterende, men det er greit.

– Hva skal til for at du står over ei økt?

– Om jeg kjenner at jeg har vondt som jeg kan tro blir verre – eller at jeg har vært sliten over flere dager. Da er hvile nødvendig for at kroppen skal hente seg inn.

– Det er lange, slitsomme dager?

– Ja, i starten etter ferier går det greit, men når du har gått noen uker, gleder du deg endelig til ferie. Men jeg var forberedt på at det kom til å bli noen lange dager. Gjennom vinteren kjører Sander hovedsakelig annenøkta alene. Når sesongen starter, blir det o-tekniske treninger med Asker-gjengen tirsdager og torsdager. 17-åringen fra Lier er nøktern, men legger ikke skjul på målet og drømmen om junior-EM og seinere junior-VM.

– Men aller viktigst er målrettet trening. Det å ta til seg kunnskap om trening fra andre, bruke kunnskapen til å skreddersy treningen fram mot seniortida. Det er tydelig at førsteårsjunioren allerede har lært noe.

 

SANDERS HVERDAG

05.30-05.45: Tog Lier-Nationalteateret, Oslo sentrum 06.30: T-bane til trening. Bislett/Hemingbanen 08.00-10.00: Trening 10.45 – 15.30: Skole Wang Toppidrett 15.50 –16.20: Tog Nationalteateret-Lier 16.30: Hjemme 18.00: Egentrening/fellestrening

Kategorier
AktueltPortrettet
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER