Klatret til fjerde

Østfoldlaget tangerte klubbrekorden da Kamilla Olaussen kom fossende bakfra i feltet og løp inn til fj erde....

STØRST FART: Kamilla Olaussen jobbet seg stadig nærmere teten på siste etappe. Til slutt manglet det 11 sekunder til pallen

I Fredrikstads rød-blå drakt og oppbrettede ermer fi kk Kamilla Oluassen kartet av Heidi Østlid Bagstevold som niende lag før siste etappe – 8.24 bak suverene Tampereen Pyrintö.

Da hun spurtet i mål på arenaen i Glimsåkra, hadde IFK Göteborg jublet 11 sekunders for tredjeplassen. Etter å ha tatt inn nesten seks minutter på teten, kunne Østfold-laget feire tangering av klubbrekorden fra 2003 – fj erdeplass.

 

HOLDT IKKE TELLING

– Jeg visste ikke riktig hvor mange lag som var foran meg, men er glad jeg klarte å passere OK Kåre og Koovee på nest siste og siste post, sa Kamilla Olaussen etter sine 8,7 kilometer i braskete Skåne-terreng. Hun kludret riktignok litt i starten, men en etappetid under to minutter bak mesteren Tove Alexandersson, viser at det gikk unna. Før det hadde kvartetten Marianne Riddervold Kahrs, Marie Olaussen, Marianne Andersen og Heidi Østlid Bagstevold beredd grunnen – om enn med litt fl ere lag foran seg enn de håpet før avslutningen.

– Vi visste at vi på papiret hadde et sterkt lag. Nå viser vi at vi er der oppe også i praksis, sier en av lagets 39-åringer, Marianne Riddervold Kahrs, som ble litt «stresset» og tapte halvannet minutt på slutten av sin førsteetappe.

– Men det er gøy og lykkes. Jeg har jo i lang tid sagt at jeg skal legge opp – så får jeg min beste Tiomila-plassering nå! Sier hun og legger til: – Jeg tror dette er gøy også for skiklubben og håper vi kan være «litt forbilde» for de yngre, sier Kahrs som nå ser mot Jukola og er lysten på en plass på fi remannslaget.

FORNØYDE: Fredrikstad-damene visste at de i terorien hadde muligheter til å kjempe helt der oppe og var fornøyd med at de også klarte det i praksis.

 

– MATCHINGEN VIKTIG

Den andre 39-åringen i laget, Marianne Andersen, som løp sin første stafett for skiklubben siden hun meldte overgang fra Kristiansand OK, var fornøyd med egen jobb da hun førte laget fra 12. til 4. plass på den 9,8 kilometer lange tredjeetappen.

– I de grønne områdene måtte jeg roe litt ned, men jeg følte meg fresh nok til å tøye ut feltet på løpestrekkene. På slutten ble det litt mye rett på, her var ikke det hvite like hvitt som tidligere i løpet, sier veteranen med 14 VM-medaljer.

– Hva har månedene i Fredrikstad gitt deg? – Svaret er vel tredelt, sier Marianne og fortsetter: – For det første jeg fått mulighet til å trene mange økter i VM-likt terreng. For det andre har jeg fått målt meg på trening mot Kamilla. I tillegg er det gøy å løpe på et lag som har sjanse til å hevde seg i stafetter. Det gir Tiomila en mening for meg. Å få matchet seg mot de aller beste også i stafett, er viktig.

GJORDE JOBBEN: Marianne Riddervold Kahrs på første.

MÅTTE BREMSE

Å trene mye har «alltid vært» Marianne Andersen. Denne vinteren har hun også trent veldig bra, som hun selv sier det.

– I slutten av mars kjente jeg at det gikk litt tyngre og opplevde en negativ tendens på intervalløktene. Da var det på tide å trekke i bremsen og roe ned ei uke, sier veteranen som tidligere har fått merke hva for mye trening gjør med kroppen.

– Hva betyr matchingen med Kamilla?

– Kamilla er nok den o-løperen som er sterkeste fysisk her i landet pr. nå. Det er ikke lett å tette den luka, men jeg føler at jeg har hatt framgang siden i fj or. Vi har litt ulike styrker og svakheter. Det gir selvtillit der jeg føler meg sterkest, men forhåpentligvis kan vi pushe hverandre og bli bedre.

– Hva tenker du om Kamillas løp på avslutningsetappen?

– Det var rått! Hun løper mye alene og gjør det jevnt solid i starten. På slutten klarer hun å holde hodet kaldt og plukker så mange lag som realistisk mulig. Det var sterkt. Også yngstesøster Olaussen, Marie, var fornøyd med arbeidsøkta på andre etappe der hun førte Fredrikstad fra 43. til 12. plass.

– Jeg løp ut på halen av et felt og selv om jeg hadde litt lang gafl ing i starten, plukket jeg plasseringer. På slutten roet jeg litt ned i krevende partier, men er bra fornøyd, sa Marie.

MYE VEIVALG: Årets Tiomila vil bli husket for de grønne, uoversiktlige områdene -og veivalgsmulighetene. Kamilla Olaussen (gul) valgte helt rundt på i vei i sør til 7. post. Lisa Risby (OK Kåre) valgte nord på sti, mens de fl este kjørte rett på. FSK tok inn 50 sekunder på OK Kåre, men Haldens Elena Roos som valgte rett på, var 10-12 sekunder raskere enn Kamilla.

 

MARIE RASKEST – TUNGT FOR HEIDI

Det hadde hun også god grunn til. Marie hadde en god dag på jobben også i forhold til problemene en trang blodåre i ene beinet har påført henne. Hun hadde rett og slett best etappetid på andreetappen.

Heidi Østlid Bagstevold la satsningsskoene på hylla etter VM-sølvet på mellomdistanse i Sverige 2016 og ble mor til Peder Andreas 29. september i fj or. At hun kunne få problemer med å følge de aller beste på den kronglete gafl ingsetappen, var både hun og resten laget klar over.

– Det ble tungt. Jeg hadde ikke den sammesnerten i beina som jeg hadde under stafettøkta tidligere i uka, innrømmet Heidi etter å ha sendt Kamilla ut.

– Det har vært tyngre å komme i gang etter fødselen enn jeg trodde. Peder Andreas sover litt dårlig, og selv om jeg har hatt tid til å trene, har jeg ikke så mye ork. Hva som skjer framover vet hun ikke.

– Jeg synes det er gøy å være med, men jeg vet ikke om jeg klarer å trene meg opp, sier Heidi og ser på Marianne Riddervold Kahrs.

– Jobben som må gjøres mot Jukola har nok Marianne mer lyst på.

Kategorier
Konkurranser
Ingen kommentarer

Legg inn svar

*

*

LIGNENDE ARTIKLER