En jobb å gjøre

JØRGEN ROSTRUP HAR TYDELIGE
og ambisiøse mål når han tar over ansvaret for Norges beste. Det er off ensivt. Det er bra. Og det er nød-vendig. Resultatlistene de siste 10 årene forteller oss at vi har en vei å gå. Mens Sveits og Sverige har klart kombinasjonen skog-asfalt, har vi sanket medaljene nærmest utelukkende i sko-gen. Og når vi sier vi, er det i hovedsak en person – Olav Lundanes. Etter VM i Trondheim har han vært vår eneste medaljesanker blant herrene og hentet 5 gull – 1 sølv og 3 bronse.

SIDEN 2007
har de norske damene hentet hjem 12 individuelle VM-medaljer: 1 gull – 7 sølv – 4 bronse. Åtte av disse er underskrevet Marianne Andersen. Anne Margrethe Hausken Nordberg har to, mens Mari Fasting og Heidi Østlid Bagstevold klatret opp på pallen rett før de la skoene på hylla. Bare to av til sammen 25 individuelle medaljer har Norge tatt på sprint. Anne Margrethe Hausken gull i 2008. Marianne Andersen bronse i 2010. Sveits som ”før Simone Niggli” var sjelden å se på podiet, har dominert VM-pallen siden 2007. Alpelandet har løpt inn 20 gull – 17 sølv og 14 bronsemedaljer. Av disse er 9 gull – 9 sølv og 5 bronse tatt på sprint. Sverige har hentet 12 gull – 12 sølv og 18 bronsemedaljer. 4 gull – 6 sølv og 9 bronsemedaljer er tatt på sprint.

DEN AVGÅTTE TRENEREN
Kenneth Buch har riktignok fått opp en noe større bredde, men stikker vi fi nger´n i jorda er avstanden fra de beste til de nest beste fortsatt større enn vi ønsker – ikke minst på herresida. Trioen Lundanes, Dæhli og Kinneberg drar lasset internasjonalt. Men hvem kommer bak? Gjennom verdenscupen denne sesongen er det bare Håkon Jarvis Westergård som kan vise til en topp-10 plass. Vi har tre øvrige herreplasseringer topp 20. Det er ikke mye å skryte av. I dametoppen løper veteranene Marianne Andersen og Anne Margrethe Hausken Nordberg fortsatt best av våre. Bak ser det noe lysere ut – om vi legger litt godvilje og topp-10 plasseringer til grunn. Får damene en vinter uten skadeproblemer, kan Norge stå med fl ere medaljekandidater når VM i Latvia åpner.

SØRLENDINGEN JØRGEN ROSTRUP
har heldigvis defi nert noen hårete mål når han nå overtar som landslagssjef. For Rostrup som selv ble verdensmester før han var fylt 21 år, er ikke alderen det avgjørende. Han vil jobbe med utøvere med et uttalt mål om å bli verdens beste. Det gjenspeiles i landslagsstrukturen som igjen er endret – nå med et A-landslag med bare topp-10-løpere fra VM og to ”Next Generation”-grupper. En skogsgruppe og en spennende sprintgruppe. Sprintgruppa med en god blanding av juniorer og unge seniorer skal forhåpentligvis bidra til at vi har reelle medaljekandidater når VM for første gang blir et rent sprintmesterskap i Danmark 2020. På veien mot VM på hjemmebane i 2019 og VM2020, har Rostrup sikret seg et spennende hjelpeapparat. Birgitte Huseby fortsetter som dametrener. I skogen får han hjelp av en kunnskapsrik og erfaren Østfold-spesialist, Per Olaussen.

FOR Å HEVE NORGE
som sprintnasjon dukker det opp spennende navn. Analyse-ekspert Jan Kocbach og koordinator Niklas Profors er med på laget. Eivind Tonna får ansvar for at juniorene tar steg som høyhastighetsorienterere. I tillegg kommer to ”overraskelser” – Jan Fjærestad og Håvard Tveite. Kartmannen Tveite som selv tok en individuell VM-bronse i -89, vet mye om hvordan det skal skapes snert i sprintfrasparket. Selv hadde han 3.52 på 1500 meter. Jan Fjærestad var ikke bare en av Norges beste friidrettsløpere. Bergenseren som de siste årene har vært friidrettstrener for fl ere klubber, tok selv VM-sølv i 1974 – da var han fortsatt junior. Med en landslagstrener som vet hva som kreves for å bli aller best, kreves bare en ting: Utøvere som er villige og smarte nok til å gjøre jobben som trengs for å utfordre mestere som Olav Lundanes, Matthias Kyburz og Tove Alexandersson.