Tiomila – en suksesshistorie

Tiomilas fødsel er vel dokumentert. 28. april 1945. 62 løpere sto på startstreken da den første utgaven av stafetten ble arrangert. Klokkeslettet var 19.00, og starten foregikk i Törnebylund i Vaksala, like øst for Uppsala. Målgang fant sted i Enebyberg morgenen etter. På generalstabens kart i målestokk 1:100.000 var det tegnet inn tre poster som løperne på første etappe skulle oppsøke før historiens første veksling i Tiomila.

«Är ni beredda, då pojkar, så kan ni köra», skal løpsleder Alvar Kjellström muntlig ha forkynt før det historiske startfeltet la av gårde.

VISJONÆR

Nettopp Alvar Kjellström har fått æren av å være opphavsmannen til Tiomila. Han var en framtredende orienteringsleder, eier og administrerende direktør i Silva-konsernet, og visjonær med en ide om å skape en stafett bestående av ti etapper over drøye ti mil. Idretten – i første rekke den delen som stimulerte til fysisk aktivitet – stod sterkt i samfunnet, og orienteringsidretten var på frammarsj i Sverige mens store deler av
Europa for øvrig var opptatt med krigføring. Orientering var imidlertid i stor grad en «høstens idrett», som fant sted etter at friidrett- og til dels fotballsesongen var over.

Det ønsket Alvar Kjelström å gjøre noe med. Han mente en storstafett på våren ville representere noe nytt, og gi o-idretten økt oppmerksomhet og god PR. Ideen om Tiomila ble solgt inn til klubbene i Stockholmområdet. De bifalt forslaget, og snart ble en omfattende logistikkjobb innledet for å få stafetter på beina. Sportsredaksjonene i Stockholms dagsaviser ble kontaktet, og Stockholm-tidningen gikk inn som medarrangør. Stockholm-Roslagen Järnveger stilte seg positive til ideen, og bidro både med ordinære tog og ekstratog for å transportere både funksjonærer og deltakere rundt i det aller første Tiomila-området. Resten er historie. Tiomila vokste seg stor og var på sitt mest populære hva gjaldt antall lag i o-idrettens gullalder på 1980-tallet. Siden har arrangementet beholdt sin posisjon og status ved å utvikle en egen damestafett, ungdomsstafett og veteranstafett – alt overføres live på nett og storskjerm på samlingsplass. Historien er full av sagnomsuste bomturer, vekslingstabber, hodelykter som har streiket midt i svarte natta og løpere som fullstendig utslitte har «krabbet» i mål etter å ta gått på tidenes sprekk. Bare for å nevne noe.

NORSK EPOKE

Siden ankermann Erik Sjölander løp Hellas inn til seier i den aller første utgaven av Tiomila for 70 år siden, dominerte svenske klubber stafetten inntil Bækkelaget som første, norske klubb vant herrestafetten i 1997. Det innledet en sterk, norsk epoke. Halden er per dags dato den mestvinnende Tiomila-klubben med ni seirer i herre- og to i damestafetten. Da Tiomila fylte 65 år, utga Föreningen Tiomilabudkavlen jubileumsboka «Långa nattens folk 1945-2010». Nå inviterer den samme foreningen til å komme med innspill når neste kapittel skal skrives, historien fra 2010 til 2015. Det blir sikkert ikke den siste bolken i o-idrettens kanskje største eventyr. Det er bare 30 år til hundreårsberetningen om Tiomila kan skrives.

Kilde: Foreningen Tiomila